|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||
|
Profetiens makt - Conflicts gjennomgang av ambulansesaken Baksiden.net's profeti fra 26.08.07 er i ferd med å gå i oppfyllelse. Helsetilsynet i Oslo og Akershus har i sin rapport, datert 29.08.07, etter beste evne forsøkt å underbygge allerede foreliggende konklusjoner om rasisme, diskriminering og manglende forsvarlig helsearbeid. Baksiden.net har i plenum med alt tilgjengelig fagpersonell gjennomgått rapporten/innstillingen til Statens Helsetilsyn om uttak av tilsynssak. Denne er forfattet av fylkeslege Petter Schou og rådgiver Øyvind Bernatek. Man har i fylkeslegens gjennomgang funnet en håndfull merkelige slutninger som redder den allerede fremsatte konklusjon. Conflicts panel hadde som mål å med objektive øyne analysere jussen og medisinen i hendelsesforløpet og har kommet til følgende konklusjoner etter gjennomgang av sakens dokumenter og fylkeslegens utredning; 1) Rasisme Som grunnlag for påstander om rasisme og diskriminering fremlegges kun utsagnet: "Han har fått et slag over nesa og ligger nede og ynker seg og alt mulig sånn. Fullt av masse folk rundt - ikke sant - masse hippier og det ene med det andre". Uttalelsen er ved en av ambulansearbeiderne på stedet. Ikke noe sted i kommunikasjonen mellom AMK og ambulansen omtales pasientens etniske opprinnelse. Ingen av vitnene har heller kunnet fremlegge nedsettende kommentarer om pasientens etniske opprinnelse som skal ha vært ytret av ambulansearbeiderne. Selv om "hippier" neppe kan klassifiseres som egen rase, kan dette likevel tyde på holdninger til grupper av mennesker som ikke er forenlig med profesjonell opptreden for helsepersonell. Ambulansearbeider i Conflicts panel anfører at denne uttalelsen fra ambulansearbeider på stedet skyldes at "hippier" er vant til å sette dagsorden og være "den intellektuelle i forsamlingen" og derfor ofte fremstår som allvitende og forlangende i kontakt med helsevesenet. Det er etter Conflicts oppfatning egnet som moment når man tolker informasjon fra denne pasient/pårørende-gruppen, men skal ikke ligge til grunn for en medisinsk vurdering. Det er ikke dokumentert at denne holdninger til "hippier" har ligget til grunn for ambulansepersonellets vurdering, med unntak av muligens som under pkt 3). Conflict finner det overhodet ikke sannsynliggjort at ambulansearbeiderne på stedet har opptredd rasistisk. Man kan heller ikke se at dette er sannsynliggjort i fylkeslegens rapport, men er kun inkludert som en konklusjon som henger noe løst på uttalelsen som gjengitt over. Conflict ønsker her å presisere at eventuelle rasistiske holdninger hos ambulansepersonellet er uten betydning. Det er opptreden som helsepersonell som skal vurderes, ikke den enkeltes holdninger. Det er ikke i strid med norsk lov å være rasist. 2) Diskriminering Diskriminering må her forstås som forskjellsbehandling basert på situasjon/motoverføringer/pasienten eller pårørendes gruppetilhørighet. Det fremgår av ordveksling på stedet at ambulansearbeiderne på stedet oppfattet pasienten som ruset. Dette medførte - basert på pasientens laboratorieprøver etter ankomst ved Ullevål Sykehus - ikke riktighet. Ambulansearbeider i Conflicts panel ønsker å anføre at ambulansetjenesten i Oslo og Akershus rykker ut til i snitt 2 overdoser av narkotiske midler pr. døgn og har et nært forhold til Oslos grupper av stoffmisbrukere. Ved et tilfelle ble et tyveri fra en ambulanse oppklart etter 2 timer ved at personer fra misbrukermiljøet fant tyven og banket ham opp. De leverte deretter det stjålne utstyr til ambulansestasjonen i Storgata. Selv om dette ikke utelukker at de to aktuelle ambulansearbeidere har ukorrekte holdninger til stoffmisbrukere er dette et sterkt indisium. Kommentaren "la ham ligge og sprelle - det er ikke så farlig" er derimot mer egnet til å reise mistanke om at de to aktuelle ambulansearbeidere oppfattet pasienten som simulant. Også uttalalelsene "toget er gått for denne herremannen" er egnet til å inngi slik mistanke i det den implisitt sier at pasienten ønsket å være skadet nok til å bli tatt med av ambulansen. Ambulansearbeider i Conflicts panel påpeker at det ikke er uvanlig at pasienter simulerer bevisstløshet og kramper i den tro at de får raskere/bedre helsehjelp på den måten. At tilfeldig forbipasserende sykepleier i h.h.t. fylkeslegens rapport oppgir "ufrivillige armbevegelser" er egnet til å støtte mistanken om at slik simulering finner sted. "Ufrivillige armbevegelser" er ikke et symptom på hodeskade, det er imidlertid "motorisk uro". Om det var dette sykepleieren mente er ukjent for Conflicts panel. Conflict finner imidlertid at simulering ikke skal påvirke hverken helsehjelp eller undersøkelser av den aktuelle pasient. Særlig med tanke på at ambulansearbeidere i Oslo daglig ser slik simulering forventer man en profesjonell opptreden i slike saker. Det kan være grunn til å tro at dette ikke fant sted og at pasienten raskt havnet i gruppen "simulant" og dermed fikk en suboptimal undersøkelse av det aktuelle ambulanseteamet. Dersom "simulant" regnes som en gruppe, kan det være grunn til å tro at diskriminering har funnet sted, særlig basert på uttalelser om pasienten som må kunne sies å være nedsettende. 3) Forsvarlighet - Lov om Helsepersonell. §7 Fylkeslegen henviser i sin rapport til §7 i lov om helsepersonell. Denne paragrafen betinger at alle har krav på nødvendig helsehjelp dersom hjelpen er nødvendig for å avverge død, alvorlige mén eller alvorlig sykdom. Hjelpen skal også ytes selv om pasienten motsetter seg denne. Unntakene som listes opp av fylkeslegen er; ved tro som betinger avstandstagende til blodoverføring, sultestreik og der inngripen kun er egnet til å forlenge en ikke avvergbar dødsprosess. Conflict anfører at det finnes andre unntak - der pasient ved sine fulle fem har rett til å avslå legebehandling, men dette er ikke adekvate bestemmelser i den aktuelle sak. Det - etter Conflicts oppfatning - viktigste unntak som også er direkte relevant for den aktuelle saken - nevnes ikke av fylkeslegen; Helsepersonell er IKKE forpliktet til å yte slik nødvendig helsehjelp dersom det ikke kan gjøres uten at egen sikkerhet settes i fare. Det er dermed to forhold som må bringes på det rene dersom man skal ta stilling til om ambulansearbeidernes opptreden var i strid med §7 som over: I) Hadde de aktuelle ambulansearbeidere grunn til å frykte for sin sikkerhet? II) Hadde pasienten symptomer på skade som gjør at han for ambulansearbeiderne på stedet faller inn under bestemmelsene i §7? Pkt I Pkt I er overhodet ikke berørt i fylkeslegens rapport. Om sikkerhetssituasjonen på stedet har følgende fremkommet; - Den aktuelle ambulansen kjørte til feil del av Sofienbergparken (til tross for at ca. 40 personer var kommet til stedet hvorav to angir at de er trenet helsepersonell var ingen markør satt ut til å vise vei for innkommende ambulanse). Flere vitner har i ettertid oppgitt at de mente at ambulansen var i ferd med å forlate parken og at de ikke kan ha unngått å se folkemengden. Dette tilbakevises av fylkeslegen basert på radiokommunikasjon mellom AMK og den aktuelle ambulanse. De tilstedeværende personer stilte dermed med den fordom at ambulansen ikke var innstilt på å hjelpe pasienten før ambulansen hadde kommet til stedet. Ambulansearbeiderens utsagn; Fullt av masse folk rundt - ikke sant - masse hippier og det ene med det andre" er egnet til å inngi mistanke om at denne følte situasjonen som ubehagelig. Også uttalelsen fra den ene ambulansearbeider under dennes forklaringer til fylkeslegen om at det "i slike situasjoner er nødvendig å ta kontroll" er egnet til å styrke mistanken om at det foreligger en "situasjon" som kan påvirke ambulansens plikt etter Lov om helsepersonell § 7. Fylkeslegen har imdilertid ikke kommet inn på dette spørsmål overhodet - noe som i beste fall må sies å være mystisk, særlig med tanke på at en ambulansearbeider forteller fylkeslegen at det forelå en "situasjon". Fylkeslegens rapport må dermed på det aktuelle punkt være å anse som ufullstendig. Conflicts vurdering er at det, til tross for 40 tilstedeværende som allerede før ambulansens ankomst er kritisk innstilt til dennes helsevirksomhet og opptrer agressivt (slik det fremkommer i videomateriale av hendelsen), var mulig å drive helsearbeid i området. Det legges vekt på at begge ambulansearbeidere er godt trente menn og at det befant seg en politipatrulje på stedet. Det bør likevel kommenteres at det rent juridisk ikke er relevant om det faktisk forelå en truende situasjon eller ikke, men hvordan det aktuelle helsepersonell oppfattet situasjonen. Det aktuelle helsepersonell har gitt klart uttrykk for at de oppfattet situasjonen som truende. Det må dog anføres at dersom situasjonen var av en slik art at ambulansen ønsket å trekke seg ut av det aktuelle område, burde politiet på stedet først vært konferert om dette, eventuelt med et ønske om forsøk på å rydde plassen for plagsomme tilskuere. Dette skal ikke ha vært gjort. Det ville antagelig også vært mulig å evakuere pasienten inn i ambulansen for der å gjøre den medisinske vurdering. Det er uansett grunn til å anta at forholdende på stedet, av ovennevnte grunner, var dårlig egnet til diagnostisk helsearbeid. Dette er direkte relatert til pkt II. Pkt II Conflict anerkjenner at det kan være vanskelig å stille korrekt diagnose og å oppdage alvorlige symptomer under arbeidsforhold som nevnt under pkt I. Tvilen skal imidlertid komme pasienten til gode og ambulansearbeidernes oppgave på stedet må dermed sies å være - så langt det lar seg gjøre med de midler og den kompetanse som står til rådighet - å utelukke alvorlig skade. På bakgrunn av senere diagnostikk er det nå kjent at pasienten hadde en intrakraniell blødning. Slik blødning er ofte ikke diagnostiserbar før en tid etter hendelsen som forårsaket denne. Det finnes derfor en rekke manualer for retningslinjer i slike saker. Disse manualer er basert på det medisinske faktum at sannsynligheten for en skjult intrakraniell blødning øker med graden av hjernerystelse. De to aktuelle ambulansearbeidere forholdt seg først og fremst til Medisinsk Operativ Manual og "norsk indeks for hodeskader". I begge dokumenter fremkommer at kriteriene for mistanke om alvorlig hodeskade er; - Bevisstløshet over 5 minutter. -Pasienten var i h.h.t. vitner på stedet bevisstløs i 4 minutter. - Fallende bevissthet etter oppvåkning. -Pasientens bevissthet i Sofienbergparken var ikke fallende i det han før ambulansens ankomst lå nede, deretter var i stand til å stå ved egen hjelp og senere gikk selv til en taxi. - Kramper. -Ingen av vitnene til hendelsen har angitt at pasienten hadde kramper. - Lammelser. -Det forelå ingen lammelser, da pasienten var i stand til å stå ved egen hjelp, ta fram penis (en handling som krever stor grad av finmotorikk i begge hender) og urinere på ambulansearbeideren. - Kvalme/oppkast. -Ingen av vitnene har oppgitt at pasienten kastet opp. Det er på grunn av uklarhet rundt hendelsesforløp (behandlet under 4) uvisst om pasienten ble spurt om han var kvalm. - Hukommelsestap. -Skal alltid vurderes ved hodeskader. Det er ukjent for Conflicts panel om dette ble vurdert. - GCS (en skala for vurdering av bevissthetsgrad) under 13. -Pasientens GCS på stedet ble vurdert til 14. Conflicts paneldeltager med ambulanseerfaring har vurdert dette basert på tilgjengelig videomateriale og har kommet til at pasienten har en GCS på enten 14 eller 15. Basert på funn som over blir pasienten på det aktuelle tidspunkt i h.h.t. Medisinsk Operativ Manual vurdert som å ha en "lett hodeskade". Dette har vist seg å være galt, men MOM er en kategorisering basert på empiri og kan ikke forventes å være 100% korrekt. Konklusjonen må dermed bli at ambulansearbeiderne på stedet (i henhold til MOM) ikke hadde grunn til å anta at det forelå alvorlig hodeskade og Lov om helsepersonell § 7 kommer dermed ikke til anvendelse. I lys av det ovenstående anses det ikke som brudd på gjeldende lov om helsepersonell at pasienten ble etterlatt. At pasienten valgte å urinere på ambulansearbeiderne er egnet til å understøtte mistanke om at pasienten kunne bli et ordensproblem under ambulansetransport. Det er i Oslo politiets oppgave å fremstille slike pasienter for lege. Fylkeslegen kommenterer heller ikke et annet vesentlig punkt; om ambulansetjenesten i Oslo på det aktuelle tidspunkt hadde mange andre turer på vent. Det er kun referert til at den aktuelle ambulanse meldte seg ledig etter hendelsen. Helsepersonell i tjeneste har anledning til å prioritere skadde pasienter og dersom det var slik at den aktuelle ambulanse forlot stedet for å assistere en annen, hardere skadet pasient, er dette forsvarlig uavhengig av tilstanden til pasient 1. Det kommenteres videre av vårt panel at pasienten fikk sin tilstand diagnostisert pr CT ved UUS klokken 1858. Operasjonen startet 01:00. Man fant det med andre ord forsvarlig å vente hele seks timer før operasjon ble foretatt. Dette er i aller høyeste grad egnet til å styrke antakelsen om at pasienten på det tidspunkt ambulansepersonellet undersøkte ham ikke hadde tegn på alvorlig hodeskade. Slike symptomer skyldes trykkøkning i hjernen, hvilket er direkte livstruende. Pasienten ville i så tilfelle vært operert som øyeblikkelig hjelp etter ankomst Ullevål sykehus. § 4 Fylkeslegen henviser forøvrig til lov om helsepersonell §4 som bl.a. sier at det skal ytes medisinsk forsvarlig (omtalt under §7) og omsorgsfull helsehjelp. Betingelsen om omsorgsfull helsehjelp er absolutt. Det forventes av helsepersonell å opptre korrekt også i møte med den mest motbydelige pasient. At pasienten i den aktuelle sak urinerte på ambulansepersonell og ambulanse er en formildende omstendighet, men er ikke i h.h.t. Conflicts panel egnet til å forsvare at man kaller en pasient "din gris". Dersom dette forhold medfører riktighet (se under) er det i strid med Lov om helsepersonell § 4. En adekvat respons ville vært en skarp irettesettelse, ikke bruk av skjellsord. Conflicts panel anfører videre at en hverdag som består av mange slike hendelser, med urinering, skjellsord, trusler om vold o.l. er egnet til å frembringe en viss tretthet i tjeneste hos ambulansepersonell. Man bør derfor utrede om de aktuelle ambulansearbeideres verbale misbruk kan ses i sammenheng med dette eller om det dreier seg om en individuell forseelse. Troverdighet Det foreligger betydelig sprik i forklaringer avgitt av vitner på stedet og av ambulansepersonellet. Mens vitner hevdet at ambulansepersonellet ikke var nærmere pasienten enn 1 meter, hevder ambulansearbeiderne på sin side at de undersøkte den aktuelle pasient ved å ta dennes puls. For uten måling av puls, er gradering av pasientens hodeskade (som gjengitt over) mulig uten å berøre pasienten. Fylkeslegen kommenterer i sin rapport at vitnenes skriftlige forklaring inngitt initialt etter hendelsen avviker fra den avgitt muntlig hos fylkeslegen på vesentlige punkter. Fylkeslegen legger imidlertid, uten forbehold, vitnenes forståelse til grunn i sin gjennomgang av saken, til tross for at opplysninger som fremkommer i ambulansejournalen (et juridisk dokument) er i strid med disse opplysninger. Videre fremkommer det i fylkeslegens rapport at to sykepleiere på stedet har avgitt forklaring og at disse forklaringer tillegges betydelig vekt. Det fremkommer av fylkeslegens rapport at den ene av disse beskrev pasienten som komatøs på et tidspunkt da han åpenbart var bevisst, basert på at han beveget sine armer og kunne stå med støtte. Det fremkommer også at en av de nevnte sykepleiere beskrev pasientens respirasjon som "overfladisk og surklete". Overfladisk respirasjon i forbindelse med hodeskader inntrer i et stadium da pasienten er i ferd med å avgå ved døden. Pasienten var på dette tidspunkt, som tidligere nevnt, bevisst og ble operert først 7,5 timer senere. Pasientens surklete respirasjon skyldtes at han på det aktuelle tidspunkt blødde neseblod som rant ned i svelget. Begge forhold er grunnleggende skadeteori og det er på denne basis grunn til å stille spørsmålstegn ved de nevnte vitners kompetanse. Avslutningsvis påpekes det, som tidligere nevnt, at de vitner som befant seg på stedet var overbevist om ambulansepersonellets avvisende holdning allerede før ambulansen kom til stedet. Sett i lys av beskyldninger om rasisme (som har vist seg å være åpenbart uten fundament) som i samarbeid med interesseorganisasjoner fremkom kun 2 timer etter hendelsen kan det være grunn til at nevnte vitner stiller med en politisk agenda som farger deres forklaringer. Det legges her spesielt vekt på at vitnene var samstemte på at pasienten IKKE urinerte på ambulansearbeideren, men at man senere, nærmest unisont, gikk bort fra denne forklaring når forholdet lot seg dokumentere. Spørsmålet om vitnenes troverdighet berøres ikke av fylkeslegen. Det er grunn til å tro at fylkeslegen kjenner til at man i rettsbehandling av tidligere klagesaker legger stor vekt på medisinske journaler. I denne saken har fylkeslegen fullstendig sett bort fra denne og tillegger ambulansearbeidernes forklaringer liten eller ingen troverdighet. Konklusjon Conflicts panel av sakkyndige innen de respektive fagfelt har kommet til det kan være grunn til å tro at de aktuelle ambulansearbeiderne har opptrådd i strid med Lov om Helsepersonell § 4 ved at de skal ha brukt skjellsord til å betegne sin pasient og har omtalt denne i nedverdigende vendinger. Dette må imidlertid ses delvis i lys av den forakt for dem pasienten la for dagen ved å urinere på dem og deres kjøretøy. Det er et åpent spørsmål om personellet handlet medisinsk ansvarlig, da det ikke ville vært mulig å diagnostisere pasienten korrekt på det aktuelle tidspunkt, mens han på den annen side var rimelig preget av hendelsen. Det kommer imidlertid klart fram at ambulansepersonellet følte seg truet av de ca. 40 personene på stedet - flere opptrådde aggressivt. Det ville helt klart vært mulig å evakuere pasienten på et tidlig tidspunkt i hendelsesforløpet, men pasientens urinering bidro til at ambulansepersonellet ikke ønsket dette. Dette må anses å være en ikke-lovstridig vurdering forutsatt at politiet besørger legefremstilling. Dersom slik avtale ikke ble gjort er dette å anse som kritikkverdig. Conflicts panel finner beskyldninger om rasisme åpenbart grunnløse, da det i sakens samlede materiale - inkludert vitners utsagn - ikke finnes noen referanse til pasientens "rase" eller etniske opprinnelse. Fylkeslegens påstand om "rasistiske undertoner" er en påstand tatt ut av luften og må anses som et forsøk på å oppfylle en konklusjon som forelå allerede på det tidspunkt fylkeslegen startet gjennomgangen av saken. Vedrørende diskriminering finner Conflict det sannsynliggjort at ambulansearbeiderne tidlig klassifiserte pasienten som simulant. Conflict tar ikke stilling til om dette medførte riktighet, da det uansett ikke skal påvirke den helsehjelp som ytes. Imidlertid er ikke "simulant" en gruppe som er nevnt i gjeldende lovverk om diskriminering, og denne forhastede slutning kommer dermed inn under medisinsk forsvarlighet. Conflict har ikke mulighet til å vurdere denne siden av saken, basert på sviktende informasjonsgrunnlag. Basert på dette finner man at fylkeslegens rapport er utformet for å etterkomme medias forventninger til saken. Dette styrkes av at personer sentralt plassert i gjennomgangen av saken før rapporten var ferdig behandlet kunne opplyse Conflict om hvilken konklusjon samtlige gjenomganger skulle komme til. Denne informasjonen ble lekket til Conflict den 24. august og publisert på baksiden.net den 26. august - tre dager før fylkeslegens rapport forelå. Fylkeslegens rapport blir dermed å forkaste som objektiv gjennomgang av saken. Conflict 29. august klokken 2350.
|
||