|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||||||||||||||||
|
Hysteri som politisk brekkstang
En svart mann slår seg vrang på et sosialkontor og blir kvalt under pågripelsen. En annen svart mann blir slått ned og etterlates av politi og ambulanse. Han er nær ved å dø av alvorlige hodeskader. Hendelsene var et resultat av rasistiske holdninger i de to respektive utrykningstjenestene. Forkastelige holdninger som møter massiv fordømmelse av politikere, tjenestenes ledelse, minoriteter og av det norske folk som deltar i "kraftfulle markeringer" (Dagsavisen) mot offentlig rasisme. Dette bildet passer godt inn med påstander fra antirasistiske organisasjoner om utbredte statlige og personlige rasistiske holdninger som er en trussel mot humaniteten i vårt samfunn. Dette passer også veldig godt med den rådende historieundervisning i norsk skole - onde hvite mennesker utnyttet den tredje verden på det groveste og står bak alle forferdeligheter i historien - fra mordet på Jesus til Benjamin Hermansen, og at vi derfor bør bruke våre liv til å gi fra oss all nasjonal arv i altoverskyggende skam. Det enkle er ofte det beste I gamle amerikanske svart-hvite westernfilmer var det vanskelig å skille skurkene fra heltene under skuddvekslinger. Det ble løst ved å gi skurkene svarte hatter og heltene hvite hatter. På denne måten kunne selv den enkleste sjel henge med. Så heldige er vi nordmenn at fordelingen av snille og slemme i historien vår og i samfunnslivet er omtrent like enkel. Når en svart mann dreper tre hvite på en trikk er det en slem hvit overlege i psykiatri som har skylda. Når en hvit dreper en svart er det en grusom rasistisk handling. For dem som ikke henger med: Fargekoden er omvendt i forhold til amerikansk western; hvit er slem, svart er snill. Got it?
Denne utredning kan utmerket godt stoppe her. Det ville den nok også gjort dersom forfatteren ønsket en karriere som journalist i et betydningsfullt nyhetsmedium. Men sta (og onde hvite) som vi er, liker vi lange, kjedelige og ukorrekte artikler. Vi brukte derfor litt tid, løftet på vår svarte hatt og tok en nærmere titt på hva som egentlig foregikk i Sofienbergparken - det endret saken en smule. Enkle lesere bes avslutte lesningen her. Den kompliserte virkelighet Det offentlige Norge unnskylder og skammer seg over den dårlige behandlingen Ali fikk av ambulansepersonell i Sofienbergparken - lenge før granskningen av hendelsen er halvveis. Baksiden.net tok kontakt med et utall kilder i både politi og ambulansetjeneste og fikk en hvit, rasistisk og subjektiv fortelling sett fra deres side. Følgende ikke-omtalte forhold lot seg imidlertid bekrefte av mer enn én kilde: 1) Pasienten i Sofienbergparken var registrert hos AMK med såkalt "rød trekant". Rød trekant betyr at tidligere kontakt mellom pasient og helsepersonell har ført til alvorlige trusler og / eller vold mot helsepersonellet. Det er rutine at helsepersonell som rykker ut til pasienter med rød trekant får assistanse av politiet og at politiet frakter pasienten til lege dersom det viser seg at han / hun utgjør en trussel under den aktuelle utrykning. Alle store norske aviser skal ha blitt gjort oppmerksomme på dette, men det hevdes internt (uten at man har innsyn i AMKs journalsystem) at AMKs opplysninger var feil. 2) Pasienten var i stand til å stå på egne ben og kunne føre en samtale med ambulansepersonellet da de kom til stedet. Pasienten tok deretter fram sin penis og urinerte på den ene ambulansearbeideren og hans tjenestebil. 3) Samtidig med dette samler det seg en gruppe på 15-20 personer rundt amulansepersonellet som på aggressiv måte forteller dem hvordan de skal forholde seg på stedet. Politiet fjerner av grunner Conflict ikke har kunnet ta rede på, ikke disse personene (det hadde antagelig vært rasistisk). Ambulansepersonell har overfor Conflict bekreftet at det er relativt vanlig at de får strenge instrukser fra pårørende om hvordan de skal gjøre jobben sin når de rykker ut til "enkelte deler" av Oslo. 4) Ambulansepersonellet føler situasjonen som ubehagelig og da pasienten på dette tidspunkt ikke har symptomer på alvorlig hodeskade, forlater de stedet. Politiet overtar ansvaret for pasienten. Flere kilder, både i politiet og ambulansetjenesten, har bekreftet at dette er vanlig fremgangsmåte i situasjoner der ambulansearbeidere føler seg utrygge. Fremgangsmåten skal ha vært benyttet flere titalls ganger etter at den aktuelle saken fant sin vei til rikspressen. En pasient som ble fraktet på denne måten ca. 1 uke etter sofienbergsaken viste seg å være alvorlig skadet. Det ble ingen avisoppslag om den saken (pasienten var "hvit"). 5) Polititjenestemannen på stedet forsøkte deretter å få greie på pasientens identitet, men ble møtt med skjellsord og beskyldninger om rasisme. Heller ikke pasientens nærmste pårørende samarbeidet med politiet. Pasientens pårørende avslo deretter politiets assistanse og pasienten tok sammen med pårørende taxi til legevakten. 6) Ved ankomst på legevakten hadde pasienten ingen symptomer på alvorlig hodeskade, men ble i henhold til rutinen sendt til Ullevål Universitetssykehus for Computer Tomografi av hodet. Som følge av tomografien ble diagnosen stilt og pasienten behandlet. Det skal ikke ha vært mulig å diagnostisere dette uten Computer Tomografi. 7) En tilfeldig forbipasserende sykepleier opptrer i timene etter hendelsen som sakkyndig vitne. Sykepleieren skal aldri ha arbeidet ved en nevrologisk avdeling og skal etter det Conflict kjenner til ikke ha noen relevant utdanning innen dette fagfelt. Sykepleieren har etter hendelsen oppnådd en slags C-kjendisstatus som anklager / sakkyndig / gråtekone. 8) En massiv kampanje i pressen begynner. Beskyldninger om rasisme hagler. Ansvarlig overlege for ambulansetjenesten i Oslo - som på dette tidspunkt sitter med alle sakens papirer - går ut og sier at de aktuelle ambulansearbeidere hadde fulgt rutinen ved ambulansetjenesten i Oslo. Hun blir sablet ned av kolleger som ikke kjenner saken ut over det de har lest i pressen. Ullevål sykehus støtter overlegen og beklager ikke hendelsen. 9) Ledelsen ved Ullevål har fått beskjed fra de behandlende leger om at pasientens skade høyst sannsynlig ikke ble forverret av at ambulansen ikke tok ham med. 10) Advokat Abid Raja blir ansatt av pasientens samboer. Sammen med TV2-mannen Johnny Brenna akselererer de kampanjen. Pasientens samboer dedikerer en sang om ambulansetjenesten til pasienten: "Deal with the devil".
11) Kampanjen tiltar og hatet mot ambulansetjenesten og Ullevål sykehus øker. Ullevåls ledelse i samarbeid med pressekonsulenter innser nå at slaget er tapt og at mediene ikke vil tillate at de følger vanlig prosedyre i slike saker. Ullevål beklager nå saken og suspenderer ambulansearbeiderne som rykket ut til den aktuelle pasienten. Etter det Conflict kjenner til legges det nå en plan som omfatter nedsettelsen av en kommisjon der antirasistske organisasjoner skal ta del. Kommisjonen skal komme til at hendelsen var kritikkverdig/rasistisk motivert, avskjedige ambulansearbeiderne og sparke lederen for ambulansetjenesten. Gjennomgangen av de faktiske forhold har enda ikke begynt. 12) Gjennomgangen av saken starter og man henter ut de elementer som er nødvendige for å komme til konklusjonen under pkt. 11). 13) Ambulansetjenesten melder om at "enkelte" taxi-sjåfører i Oslo og omegn blokkerer veien for dem under utrykning. "Enkelte" andre kaster flasker etter ambulansene, andre "enkelte" personer truer dem med knyttneven eller viser finger. 14) Kampanjen fortsetter med en planlagt massedemonstrasjon 25. august. Når demonstrasjonen er underveis legger man merke til at kun 250 aktive antirasister (motstandere av nordmenns suverenitet i Norge) og personer fra majoritetsgrupper (nordmenn tilhører verdens minste minoritet - kun 2% av verdens befolkning har en europeisk bakgrunn) har møtt opp. Man hadde ventet minst 2000. Journalistene på stedet finner alternative vinkler for fotografering slik at det skal se mange ut og nordmenn skal tro at de må fortsette å skamme seg slik alle andre gjør. 15) Det er allment kjent i ambulansetjenesten i Oslo at de to kollegene deres fulgte gjeldende rutine. Det diskuteres blant dem hvordan man skal forholde seg til liknende oppdrag i fremtiden uten å miste jobben eller utsette seg selv for fare. Enkelte arbeidere mener nå at man bør nekte å rykke ut til "enkelte" pasienter - da de gjennom tilnærmet kollektive aksjoner har vist at de ikke liker ambulansetjenesten i Oslo og derfor nok heller ikke vil ha hjelp av dem ved alvorlig ulykke eller sykdom. Baksiden.net ønsker ikke å trekke noen konklusjoner basert på det ovenstående, men avventer tilgang til sakens dokumenter som er lovet oss av en av de involverte. Baksiden.net vil da sammenlikne disse dokumenter med kommisjonens påstader om uaktsomhet i tjeneste, rasisme og behov for politisk ensretting av ambulansearbeidere. (Det presiserers at kommisjonen ikke har fullført sine undersøkelser enda, men at baksiden.net har fått tilgang til konklusjonen som var utgangspunkt for undersøkelsen.)
|
||||||||||||||||
