| |
FREDELIG BRUK AV ATOMENERGIEN.
- Økende behov for energi. Atomreaktorenes mulige bidrag.
Etter siste krig ble det arbeidet med å bruke atomenergien til fredelige
formål.
Et nesten utrolig antall forskjellige forslag til konstruksjoner av
reaktorer ble utarbeidet og en god del bygget.
De fleste baserte seg på uran som "brennstoff", noen få med naturlig
uran, mange med forskjellge grader av anriking av innholdet av Uran 235.
Moderatoren, kjøle middelet og reflektoren kunne være forskjellig. De
tekniske løsninger kunne også variere mye. Noen løsninger la helt klart
større vekt på sikkerhetssystemer enn andre.
En rekke uhell med reaktorer rundt i verden har gitt et svært godt
grunnlag for en sterk skepsis overfor bruk av atomenergien.
Skrekksenarioet rundt reaktorulykken i Chernobyl i Ukraina og en svært
omfattende spredning av radioaktivt materiale bygget kraftig opp om
motstanden mot den fredelige bruk av atomenergien. I tillegg kommer så
de vedvarende problemene omkring sikker lagring av de radioaktive
avfallstoffene fra reaktorene.
De uhyggelige bildene fra ødelegelsene i Hiroshima og Nagasaki kan også
gi skrekk og uro hos mange overfor bruk av atomenergi.
Stadig flere land tror nå at atomreaktorene gjennom forskning og en lang
utvikling av teknologien og spesielt kontrollsystemene er blitt et reelt
alternativ til bruk av fossilt brensel og utslippene.
Vårt naboland Finnland satser f.eks på et meget ambisiøst byggeprogam
for atomreaktorer.
Det er enorme mengder av energi som er bundet i stoffene Uran 235 og
Plutonium 239. Vår verden har et stadig økende behov for energi. Dette
behovet vil bare øke med verdens økende folkemengde og krav om bedre
levestandard i folkerike land som Kina, India , Pakistan. En rekke
utviklingsland har et stort og stadig økende behov for energi som basis
for utvikling av sin industri. En raskt økende levestandard i mange av
disse landene vil automatisk føre til økt behov for energi. Det er
egenlig forbausende at ikke jordas sterkt økende folkemengde og effekten
av den på behovet for mat og energi er blitt skikkelig utredet.
Vindmøller og bruk av solcellepaneler er intet virkelig alternativ til
vannkraft , fossilt brensel og atomkraft. Det samlede, totale
energiregnskapet for produksjon og bruk av solceller og vindmøller gjør
det helt tydelig at de ikke er noe annet enn symboler som viser at en
tar verdens energiproblemer og forurensningene alvorlig.
Vi vil seinere i dette innlegget presentere resultatene av noen studier
over kostnader ved produksjon av elektrisk energi som viser dette .
Grovt regnet kan vi si at spalting av 1 kg Uran 235 gir like mye varme
som 2,700.000 kg kull, eller 600.000. gallons av olje eller over 20
millioner kubikkfot naturgass. Det er klart at satsing på atomenergi kan
være et alternativ også i framtiden. Hvor mange vindmøller og hvor mange
kvadratkilometer med solceller må til for å levere like mye energi som
noen få kilo med uran?
I dag kommer rundt 17 % av den elektriske energien i verden fra
atomreaktorer. I Frankrike 80%, i Japan 30% og i USA 20%. Over hele
verden er det satt i gang et meget omfattende byggeprogram og
ombyggingsprogram for atomreaktorer.
De første forsøk med "atomreaktorer" til fredelig bruk.
Siden 1942 da den første atomreaktor ble startet opp har det vært en
svært omfattende utvikling og utprøving av en lang rekke forskjellige
typer av reaktorer. Den første tiden var den militære bruk av
atomenergien enerådende.
Det ble bl.a nedlagt et stort arbeid i USA, Sovjetunionen og etterhvert
i flere andre land med utvikling av reaktorer som kunne brukes som
"motorer" i ubåter hangarskip og andre krigsskip. Det ble utviklet
reaktorer med vann som moderator og kjøler. Brennstoffet var vanligvis
relativt høyt anriket uran. Omfanget på reaktorene var slik at de fikk
plass i fartøyene.
Etter hver ble det lagt større vekt på fredelig bruk av atomenergien.
USA og Sovjetunionen baserte seg i den første fasen særlig på
erfaringene fra denne typen reaktorer og fra reaktorer som var
konstruert for produksjon av atomvåpen.
Den Canadiske regjering satte tidlig i gang et program for utvikling og
bygging av reaktorer til fredelig bruk av atomenergien. I september 1945
ble den første reaktoren utenfor USA startet opp i Chalk River i Canada
.
( Forsøksreaktoren: "ZEEP").
Den første reaktor som produserte elektrisk strøm ble satt i drift i
Idaho, USA i desember 1952. Reaktoren, av type EBR-1 . "Experimental
Fast Breeder" produserte rundt 100 kW. Reaktoren hadde kort etter en
nedsmelting av reaktorkjernen.
I juni 1954 startet Sovjetunionen en reaktor av typen RBMK (egentlig
bygget for å produsere materiale til atombomber hurtig og billig) som
leverte nok strøm til ca. 2000 hustander. (El. kraft produksjon på rundt
5 MW)
Verdens første komersielle reaktor, Calder Hall (type GCR ) i England
begynte leveranser av elektrisk strøm i stort omfang i oktober 1956.
Uhellene og ulykker med de første reaktorene.
Ulykker og uhell fulgte de første reaktortypene. Bare noen av ulykkene
er blitt kjent for offenligheten.
Vi har nevnt nedsmeltingen av reaktorkjernen i reaktoren i Idaho i USA
(i 1953).
I 1979 hadde vi uhellet med Three Mile i USA.
.
Det har også blitt registrert ulykker ved reaktorene i England og i en
rekke andre land. Mange av ulykkene ble aldri offentlig registrert. Det
tilgjengelige materiale viser at oftest skyldes ulykkene menneskelige
feil. Reaktorene av denne første generasjon hadde også en god del
svakheter og dårlige løsninger når det gjaldt sikkerheten.
Den mest kjente (!) ulykken var nedsmeltingen av kjernen på en av
reaktorene i Chernobyl i Ukraina. (Russisk reaktor av type RBMK ). Siden
denne ulykken er blitt kraftig utnyttet av motstandere av atomkraft vil
vi kort kommentere den.
Reaktortypen RBMK som var utviklet i Sovjetunionen for å produsere Pu
239 skulle aldri vært tillatt til sivilt bruk for produksjon av
elektrisitet.
Ulykken har blitt grundig etterforsket og resultatene tyder på svært
manglende kunnskaper i helt grunnleggende reaktorfysikk ( bl.a.
kunnskaper om effekten av fisjonsproduktet Xenon på en reaktors
reaktivitet hos staben som deltok i et forsøk med reaktoren.).
Reaktortypen var som nevnt konstruert for å produsere Plutonium 239
(hurtig og billigst mulig) til atombomber. Den var blitt noe modifiert
da den skulle brukes til produksjon av elektrisk strøm. Reaktoren var
likevel i utgangspunktet svært ustabil, bl.a. med positiv "void factor",
elendig konstruksjon det tekniske drifts- og styrings- systemet for bruk
og kontroll av reaktoren. Kontrollstavene som skulle brukes til å
regulere nøytrontettheten i kjernen var uforsvarlig konstruert og av
uegnet materiale. I tillegg manglet reaktoren en tank utenfor selve
reaktoren som kunne bremse utslipp og fange opp radioaktive stoffer
etter dampeksplosjonen i selve reaktorkjernen.
En del av de gjenværende reaktorer av denne typen er blitt ytterligere
noe modifisert og er stadig i bruk.
Kort oppsummering om årsakene til de fleste kjente uhellene med
reaktorer.
De fleste av de alvorlige ulykkene skyldes at reaktorer som egentlig var
laget for produksjon av materiale til atomvåpen ble en del ombygget, og
så tatt i bruk i produksjon av elektrisk strøm eller utnyttet i et
fjernvarmesystem.
Når det gjelder komersielle termiske reaktorer laget for å produsere
elektrisk kraft ser det ut til at de fleste uhell skyldes til dels
alvorlige menneskelige feil, brudd på sikkerhetsrutiner, og dårlig
vedlikehold av reaktorene. Vi har også sett feil på utstyret. Det dreier
seg nå i nyere typer reaktorer om mindre relativt lekkasjer av
radioaktivt materiale som følge av dårlige tekniske løsninger og /eller
utilstrekkelig vedlikehold
|
|
