Da det i den senere tid har vært mye snakk om både kjernekraft og mulige kjernefysiske konflikter i midtøsten bringer baksiden.net en innføring i emnene.

I innlegget forsøker vi å få fram at den teknologiske utviklingen som nå har pågått i mere enn 60 år etter vår vurdering har ført til at satsing på atomreaktorer kan være et viktig alternativ i menneskenes forsøk på å redusere utslipp av såkalte "miljø/klimagasser".
Behovet for energi vil bare øke uansett hva nasjonene i den industrielt utviklede del av verden måtte ønske.
Folketallet på jorden øker dramatisk, og samtidig med det kommer kravet om øket levestandard i utviklingsland, som Kina og India.

I innlegget forsøker vi å gi en forenklet framstilling av svært kompliserte kjerne-fysiske, reaktor- fysiske og reaktor- tekniske prosesser. Vi har valt å legge vekten på problemer og muligheter for såkalte: "komersielle termiske atomreaktorer" som er laget for produksjon av elektrisitet.

Vi har lagt inn et "Lyninnføring i reaktorfysikk" til støtte for de som ikke har særlig kjennskap til fysikken og de tekniske løsninger.

De første atomreaktorene, de såkalte "generasjon I og II " - reaktorene ble utsatt for en god del uhell. Den første generasjon av reaktorer er stort sett stanset og lagt ned. I dag er reaktorer av II generasjon under avvikling. For å forlenge livet til reaktorene foretas det temmelig omfattende endringer.
Reaktorene som bygges (i den vestlige verden) i dag bl.a. i Finnland, tilhører generasjon III+. (Olkiluoto 3. en såkalt EPR reaktor). I en rekke land moderniserer man reaktorer som har vært stanset eller tenkt stanset og vil ta dem i drift på nytt i elkraftproduksjonen.

Det har vært en voldsom teknologisk utvikling bak de nye reaktorene som tilhører generasjon III+. Særlig de sikkerhetsmessige aspektene er blitt svært godt ivaretatt. Den økonomiske lønnsomheten er også bedret. Utviklingen av mere effektive damptubiner har hatt.stor betydning. Sammen med nye metoder til til å skaffe "tørrere" damp til disse turbinene har virkningsgraden til kraftstasjonene blitt øket ganske vesentlig. Det er videre arbeidet med å få til en reduksjon av av mengden av radioaktive fisjonsprodukter som må lagres i lang tid.
Utviklingsarbeidet med IV generasjons atomreaktorer er startet opp. I tillegg til produksjonen av elektrisk strøm vil det hvis det er ønsket, være mulighet for en stor og relativt rimelig produksjon av hydrogen fra vann og rent drikkevann fra sjøvann.

Sett på basis av denne voldsomme utviklingen og tekniske forbedringer som har foregått gjennom 60 års erfaringer med atomreaktorer synes vi mye av den kampanje mot satsing på moderne atomreaktorer som en viktig del av energiproduksjonen i verden er tåpelig og uansvarlig. Hittil har erfaringene med atombomber, radioaktivt nedfall fra bombeprøver, utslipp ved alvorlige uhell med reaktorer og problemer med radiaktivt avfall fra reaktorene blitt temmelig ukritisk brukt som virkningsfulle argumenter mot satsing på atomreaktorer.
Det er slik vi ser det, en utrolig grad av uvitenhet om hva atomenergien står for i dag hos folk flest og hos miljøvernorganisasjoner her i Norge.
Det er ikke mulig å få til en kjernefysisk eksplosjon i de termiske atomreaktorene. For mange av reaktorene av II og særlig III generasjon er det også omtrent umulig med en nedsmelting av reaktorkjernen.

Vi har tatt med et par uavhengige, offisielle beregninger av strømprisen levert fra atomreaktorer og fra "fornybare energikilder". Strøm levert fra atomkraft var svært mye billigere.

Til slutt tar vi opp det moralske spørsmål om det kan forsvares å bruke store jordbruksarealer i en sultende verden til å produsere biobrensel.

Lyninnføring i reaktorfysikk og teknikk

Thorium i kjernekraft

Energiøkonomi - en sammenlikning

Del I - Utvikling av atomreaktorene og grunnleggende forskning

Del II - Atomvåpenets historie

Del III - moderne kjernefysiske våpen

Del IV - kjernekraft i fredelig hensikt

Bløff i kjernekraft