| |
ATOMVÅPENETS HISTORIE
Tyske
forskeres forsøk på å hindre en utvikling av atomvåpen.
Forskerne ved universitetet i Gøttingen i Tyskland var de absolutt
ledende i dette grunnleggende arbeidet. Ved utbruddet av den annen
verdenskrig var det i følge Heisenberg totalt rundt tolv personer som
satt inne med de avanserte kunnskapene rundt kjernespaltningen. De hadde
alle de nødvendige kunnskaper bl.a. om kjernefisjon, kjedereaksjon,
aktuelle bombematerialer og hvordan det kunne framstilles. I følge
Heisenberg kunne de tolv ved en felles avtale ha hindret produksjonen av
en atombombe.
Disse helt grunnleggende oppdagelsene i Gøttingen brakte menneskenes
mulighet for å frigjøre kjerne-eneregien til godt og vondt nærmere. De
tre forskerne Heisenberg, von Weizsaker og Houterman gjorde alt som var
mulig for å hindre at kunskapene om muligheten for å lage en
kjernefysiske bombe ble allmenn kjent i Tyskland. I tillegg til de tre
var det minst 10 andre prominente tyske fysikere som hadde kunnskaper og
innsikt nok til å kunne utvikle en atombombe. Alle var likevel enige om
at de aldri ville arbeide med å lage atomvåpen. De viste hverandre full
fortrolighet og var klar over at de sto i fare for å få dødsstraff hvis
deres holdning ble kjent. En åpen forskerstreik ble drøftet, men ble
ansett for farlig, da ville samvittighetsløse og ærgjerrige forskere
beherske området alene. (Se referatene fra møtene i Berlin i Ministerium
fur Wissenschaft, Erziehung und Volksbildung, 30 april 1939 og i
hovedkvarteret til Heereswaffenamt, 26. september 1939). De tyske
forskerne klarte å hemmeligholde sine kunskaper til langt ut i 1944.
Navnene på de tyske forskerne i motstandsgruppen blei ved krigens
begynnelse deponert i Sverige hos professor Westgren.
Det er helt klart at forskerne som ble igjen i Tyskland aldri gjorde noe
reelt forsøk på å bruke sine kunnskaper til å lage kjernefysiske våpen
("atombombe" og "hydrogenbombe"). De forsøkte også flere ganger å få
denne beslutningen kjent og forstått hos sine tidligere kolleger som nå
arbeidet for USA og Storbritania. Forsøkene fortsatte helt ut i siste
del av 1941, blandt annet gjennom flere svært risikofylte kontakter med
Bohr. I Tyskland klarte de tyske forskerne Heisenberg og von Weizsaker
med støtte av Albert Speer å hindre at det på tysk side ble arbeidet med
å utvikle atomvåpen. (J.fr. "Heller als tausend Sonnen", Robert Jungk,
1956 ). Med stor fare for egne liv gjorde de i tillegg det som var mulig
for å sinke, avspore og om nødvedig sabotere et slikt arbeid.
I samtaler med med noen av fysikerne i Gøttingen etter krigen ble et par
av
Baksidens kontakter fortalt at de gjenværende forskerne i Tyskland
nektet å tro at det var sant da de ble informert om at deres tidligere
kollegaer og venner Einstein, Bohr, Oppenheimer, Teller, Fermi, Szilard,
Gamov og Cokroft m.fl.hadde latt seg bruke i arbeidet med å utvikle
atomvåpen. Særlig professor Hahn reagerte med stor forvilelse og
vanntro.
Kunnskapene ble tatt i bruk til produksjon av atomvåpen. Hadde enkelte
av forskene mangelfullt utviklede sjelsevner ?
Noen av vitenskapsmennene (og kvinnene) fra gruppen og miljøet i
Gøttingen
bidro med fullt overlegg i arbeidet med å utvikle
masseødeleggelsesvåpen.
Ja ikke bare det, en gruppe som bestod av bl.a. Szilard , Fermi,
Weisskopf, Wigner og Teller tok aktive og vedvarende initiativ overfor
poltikere og miltære i Storbritania og USA for å få satt i gang
utvikling og produksjon av slike våpen.
Et brev som ble levert til president Roosevelt personlig den 11. oktober
1939 forfattet av Leo Szliard, med støtte av Edward Teller og
undertegnet av Albert Einstein anbefalte på det sterkeste at USA satset
på å bruke kunnskapene om kjernespaltningen til å utvikle atomvåpen.
Etter et aktivt lobbyarbeid fra aktvistene kom det noe fart i arbeidet.
USA hadde gjort svært små framskritt på atomforskningens område. For å
få tak i forskere som ville arbeide med utviklng av atomvåpen ble satt i
gang en omfattende rekruttering blant forskere som hadde arbeidet sammen
med gruppen i Gøttingen.
Etter et temmelig aktivt arbeid med bearbeiding av forskere og med aktiv
støtte fra ansvarlige poltikere i USA og England, ble noen av de
sentrale forskerne på området overtalt til å delta i utviklingen av
kjernefysiske våpen ("atomvåpen"). Utviklingsarbeidet fikk navnet
"Project S - 1 ".
Under ledelse av A. Einstein, Teller, Szliard , dansken Niels Bohr( kom
til i 1943), italieneren Fermi, engelskmannen A.H. Compton og med full
støtte av Halban, Peierls, Simon, Leona Marshal, Reiche, Feynman,
Vannevar Bush, James Conant og en del andre forskere ble et svært
omfattende utviklingsarbeid satt i gang for å utvikle og lage atomvåpen.
Blandt dem som kontant avslo å medvirke til utvikling av atomvåpen var
alle tyskerne, bla.: Heissenberg, Hahn, Strassman, Houterman og von
Weizsaker. ("The German Pacifists"). Max Born som arbeidet i England
avslo av religiøse grunner.
Arbeidet med å utvikle atomvåpen skyter fart. Anglo- amerikansk
samarbeid.
Etter avtale i 1942 mellom Churchill og Roosevelt ble arbeidet med å
utvikle atomvåpen konsentrert til USA. ("Manhatten prosjektet"). Da den
første prøvebomben eksploderte 17 juli 1945 hadde USA brukt over 2
milliarder dollar på arbeidet. Arbeidsstokken var på mere enn 150.000.
Da den første hydrogenbomben eksploderte i november 1952 var det brukt
vel 250 millioner dollar på utviklingen.
I august 1953 kunngjorde Sovjetunionen at de hadde utprøvet en
hydrogenbombe.
Utnyttelsen av kunnskapene i kjernefysikk til framstilling av
masseødeleggelsesvåpen i stor skala. Den første atomreaktor.
Den første virkelige "atomreaktor" kom i gang i Chicago den 2. desember
i 1942. Det er ingen tvil om at bakgrunnen og hensikten med
utviklingsarbeidet i USA var å skaffe seg et masseødeleggelsesvåpen.
Dette arbeidet ble ledet av Oppenheimer, "atombombens far".
Våpenet ble utviklet og brukt, som vi vet. Den første atombomben ble som
vi har nevnt prøvet ut ved den lille byen Alamogorde i en ørkenen i USA
den 17 juli 1945. Den 7 august 1945 eksploderte en bombe basert på Uran
235 over Hiroshima, og noen dager etter, den 10 august en bombe basert
på Plutonium 239 over Nagasaki. Titusener av mennesker døde og mange
fikk alvorlige strålingsskader..
Det er vel egentlig grunn til undring over at ingen av dem som arbeidet
aktivt med å utvikle et masseødeleggelsesvåpen som atombomben, eller de
som bestemte at den skulle brukes mot titusener av uskyldige sivile,
kvinner, barn og gamle, har blitt stilt for en folkedomstol. Noen har
kommet med en bortforklaring og andre med noe som med god vilje kan
tolkes som en undskyldning. (Se f.eks. Albert Einsteins forsøk på en
slags forklaring på sin aktive deltagelse som gikk ut på at han egentlig
ikke trodde atombomben ville bli brukt. Andre deltagere hadde tydelig
mindre hemninger mot å bruke bomben, i alle fall ikke mot tyskere og
japanere).
Dette må vel være forbrytelser mot menneskeheten i stor skala ? Er det
virkelig slik at seierherren bestemmer hva som er en forbrytelse mot
menneskeheten? Domstolene og dommene i Nurnberg og Haag kan tyde på det.
|
|
