|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||||||||||
|
Avkristningen fullendt
Av Salige Stefan - 12.10.08 Julen 2008 blir historisk i den norske skolen. En gradvis nedtrapping av kristendomsundervisningen i skolen som startet med innføringen av livssynsfaget og senere KRL-reformen, har nå kulminert i et nasjonalt forbud mot enhver form for forkynnelse av det kristne budskap i skolenes lokaler, julesanger med religiøst budskap inkludert. Kirkegang i skoletiden som avslutning av høsttermin vil kun være tillatt for den enkelte dersom det meldes som et spesielt ønske fra elevenes foresatte. Protester fra den norske kirke har fullstendig uteblitt i likhet med kommentarer fra det tidligere regjeringsparti KrF. Baksiden.net var i kontakt med Oslo-biskopens kontor og avkristningen ble der beklaget. Dog planla man fra kirkens side ingen aktivitet rettet mot forbudet. Representanten for den norske statskirke oppfordret imidlertid befolkningen til selv å starte underskriftskampanjer rettet mot religionsforbudet slik at kirkens menn hadde "tilstrekkelig dokumentasjon" ved en eventuell konfrontasjon med departementet. Man må dermed trekke den slutning at den allerede foreliggende dokumentasjon på 1400 sider, den såkalte "Bibelen", ikke er tilstrekkelig for den norske kirke. Kirkens unnfallenhet er, sett i lys av den protestantiske tradisjon, ikke uventet. De protestantiske trossamfunn har, helt siden Martin Luther valgte fyrsten som sin høye beskytter, vist påfallende smidighet i forhold til egen religion og egne religiøse tekster. Luther selv gjorde flere forsøk på å redigere vekk de deler av bibelen som stiller seg skarpt kritisk til kapitalismen.
En sekularistisk jul?
Så kan man naturligvis finne mange gode argument for både en sekularistisk stat og en sekularistisk skole. Dersom nordmenn ikke ønsker å lytte til Vårherres budskap bør de (i herrens navn) få slippe det, men problemet er av en helt annen art. Parallellt med nedtoningen av kristendommen har et religionssurrogat under navnet "humanisme" blitt faset inn i norsk skole. I likhet med kristendommen og de fleste andre religioner baserer humanismen seg på et aksiomatisk oppbygd argumentasjons-system. Humanismen som religiøst system baserer seg på "menneskeverdet" - en metafysisk størrelse som ikke kan observeres, men som er gjenstand for tro. Man tror på menneskeverd på samme måte som man før trodde på Menneskesønnen. Men i motsetning til Menneskesønnen har ingen noen gang sett menneskeverdet, en verdi i ukjent valuta som skal tillegges ethvert menneske uavhengig av dennes tanker, ord og gjerninger. Fra postulatet om menneskeverd argumenteres det for "likeverd" - at alle mennesker er like mye verdt. Observasjoner av alle sider av samfunnet (helsevesen, kriminalpolitikk, rusomsorg, trygdepolitikk m.m.) tyder på at det daglig settes en pris i kroner og øre på menneskers liv, men dette er i henhold til humanistene ikke det reelle menneskeverd, menneskeverdet er noe evig og ukrenkelig. At en person man ikke kjenner og ikke har møtt skal være like mye verdt som ens egen mor eller datter er for tenkende mennesker en absurditet, men dette møtes av det samme religiøse sirkelargument; det egentlige menneskeverd er likt, evig og ukrenkelig. I den norske skole fremstilles nå alle religioner, historiske og samtidige, som gammeldagse, underholdende eventyr. Humanismen derimot, som i sin aksiomatiske natur fremstår som en mer spiselig utgave av marxisme, undervises som eviggyldig og eneste mulige verdensanskuelse for et moderne og tenkende menneske. Den som fryktet en ateistisk jul trenger neppe å frykte lenge. Sannsynligheten for gang rundt juletrær med FN-flagg og sanger om alle menneskers ubetingede brorskap (en annen ikke observerbar, og derfor metafysisk størrelse) er høy.
Heksenes historie
I kirkens historie har alle mennesker er tilsvarende verdi, dog målt i en valuta; antall sjeler (1). Unntak har imidlertid eksistert; de individer eller grupper som har avvist kirkens budskap har hatt en lei tendens til å bli stemplet som onde og sjeleløse og har ved flere tilfeller i kirkens historie blitt utsatt for alvorlige pyrotekniske hendelser. Langs de samme religiøse retningslinjer finnes også mennesker som ikke kan gjøre krav på å besitte menneskeverd, de som ikke deler humanistenes verdirelativistiske syn. Rasister, abortmotstandere og fundamentalister som står trygt plassert på en ikke-relativ ideologisk eller religiøs plattform kommer fort i konflikt med humanistene og siden humanismen nå, for alle praktiske formål, er statens religion, kan disse forfølges fritt, også denne gang med "presteskapets" velsignelse. De er ikke skikkelige mennesker, de som fordømmer fritt konsum, seksualliberalsime og normoppløsning, de er umoralske, mindreverdige - ja, faktisk - sjeleløse.
|
