|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||
|
BIBELEN OG FREMTIDEN
I vår tid forbindes kristendom først og fremst med lange timer på grunnskolen for dem som opplevde den kristne formålsparagraf i funksjon før den ble satt ut av spill av KRL-faget. Dernest forbindes begrepet med en lakeipreget statskirke og frimenigheter som lukker seg inne i bedehus langs bibelbeltet. Om jødedom vet nordmenn flest lite eller ingenting. Bibelen søker imidlertid ved flere anledninger å beskrive den tid vi nå lever i og vår fremtid; men hva forteller den egentlig? Baksiden.net har hyret sin teologiske arbeidsgruppe til å se nærmere på saken i en publikasjon i flere deler. Dette er del 1.
Bibelen inneholder en rekke profetier, dvs. utsagn som gjelder framtiden. Profetiene har ofte en klar sammenheng med aktuelle forhold for israelittene. De yngste av profetiene er rundt to tusen år gamle. Spørsmålet blir da: Kan profetiene i Bibelen uten å gjøre vold på innholdet brukes til å "se" inn i vår egen framtid ? De første kristne la meget stor vekt på profetiene i "Det gamle testamentet" (GT) i sitt forsøk på å klarlegge bakgrunnen for og konsekvensene av Jesu liv og død. Profetiene ble brukt som en form for "bevis" for at tømmermannen Jesus fra Nazaret var Messias, "Menneskesønnen". Profetiene i Bibelen har vært gransket og tolket av en rekke mennesker gjennom århundrene siden aposteltiden. Resultatene har vært mere eller mindre (vitenskapelig) velfunderte. I dag mener man at man gjennom moderne metoder og systematiske analyser av innholdet og forholdene "der og da" har kommet fram til en riktigere oppfatning av innholdet i tekstene.
Menneskets søken etter viten om egen og jordens fremtid. Det er ikke noe nytt dette at menneskene forsøker å skaffe seg kunnskap om framtiden. Livets usikkerhet og vanskene for det enkelte menneske har ført til et sterkt ønske hos mange om å få kunnskap om sin egen og jordas framtid. Det ser også ut til at dette ønsket om å få skue inn i framtiden blir sterkere jo vanskeligere og/eller komplisert leveforholdene for menneskene er. Bibelen har bare vært en av flere mulige kilder i forsøkene på å få kunnskaper om framtiden. Hvis en skal dømme etter interessen og utbredelsen for personlige horoskop i ukepressen, aktive spå- kvinner og -menn med tydninger av kort eller åpenbaringer fra studier av glasskuler etc i Norge i dag er dette omtalte ønsket stadig sterkt og meget utbredt. Gjennom kontakt med disse "aktørene" får den enkelte, ofte mot et honorar, blant annet vite en hel del om dagens eller ukens spesielle muligheter for å tjene gode penger, innlede lykkelige forhold til andre mennesker, muligheter for framgang i arbeidslivet og farlige omstendigheter. ("Jeg tror jo egentlig ikke på det, men mye stemmer jo da") Det er mulig at magikere og orakler ikke er så aktuelle samarbeidspartnere som de var tidligere i menneskenes historie, men ønsket om å få vite noe om framtiden er tydeligvis sterkt. Det ser ut til at alle kulturer i menneskehetens historie har hatt og har sine metoder for å forsøke å skaffe seg kunnskap om framtiden for enkeltindivider,stammer og folk. Et viktig område har også vært å forsøke å skaffe kunskap om aktuelle eller kommende nasjonale farer eller problemer, og om jordelivets og menneskehetens utvikling.
Tilgjengelige skriftlige kilder. I skriftlige kilder fra tidligere tider finner en ofte igjen forestillinger om gudenes og jordas undergang. Dette var viktige tema i det gamle Persia, i babylonske og egyptiske forestillinger i sagn og myter, i keltisk diktning og i nordisk mytologi for å nevne noe av et svært omfattende materiale vi har. Mange forskjellige sekter og forkynnere med mere eller mindre kristelig tilknytting har til tider brukt tekster fra BiIbelen i relativt detaljerte forsøk på å forutsi framtiden. Et særlig aktuelt emne gjennom tidene har vært fastsettelsen av tidspunktet for Jesu gjenkomst og hvem "Antikrist" kunne være. Av et svært omfattende skriftlig og mere uavhengig materiale fra nærmere vår tid vil vi nevne Michel de Notredame ( 1503-1566) og hans orakelspråk på rim. Det er velkjent at hans arbeid fikk stor innflytelse bl.a. i Frankrike på kong Karl IX og Katarina av Medici. Så vidt vi kan se er hans tekster stadig aktuelle for mange mennesker. I dag virker det nesten grotesk at Hitler og og hans nærmeste fikk nytt mot og (en svært kortvarig) tro på en lykkelig framtid for regimet i de siste aprildager i 1945 i bunkeren i Berlin ved studier av innholdet av et horoskop som i sin tid var laget for det tyske riket.
PROFETSKRIFTENE I BIBELEN SOM VEIVISERE I FRAMTIDENS MØRKE. Et omfattende skriftlig materiale.
Bibelen (både det Gamle og det Nye Testamentet . ("GT og NT") ref:Det norske Bibelselskap, rev. oversettelse av 1930) er full av spådommer/profetier om framtiden. Noen er sterkt knyttet til nære, aktuelle begivenheter, noen har aspekter som også peker lengre inn i framtiden og noen peker mere direkte inn i framtiden. Blant teologer og "bibel-vitenskapelige forskere" er det uenighet om hvordan en bør se på profetiene (særlig i GT), om de bare bør sees på som relevante "innlegg" i sin tid, eller om noen klart og tydelig har et konkret og viktig budskap om framtiden for mennesker i dag . Vi bør vel gjøre oppmerksom på at det i tillegg til innholdet i vårt GT og NT finnes en svært omfattende "profetlitteratur" med jødisk og kristen bakgrunn. Vi har valt å holde disse meget omfattende såkalte "apokalyptiske" og "apokalyptisk- eskatologiske" skrifter/kilder utenfor i denne korte framstillingen. Mange av profetskriftene bruker, som mange andre av skriftene i Bibelen forestillinger fra andre religioner og kulturer, men har fått et nytt og totalt forskjellig helhetsinhold.
Advarsel mot en del teologers og "bibel-vitenskaplige" forskeres syn på innholdet i Bibelen.
Hvis en har til hensikt å bruke tekster fra GT og NT som et middel og hjelp til få en forståelse av utviklingen på var jord og mennskehetens framtid etter år 2000 bør en uansett gå fram med stor forsiktighet og med respekt for innholdet i Bibelen. Erfaringene med bastante tolkinger, utlegginger og vurderinger av innholdet ligger til grunn for denne advarselen. I det lutherske Norge kan det i den sammenheng være viktig å bli minnet om professor dr. Martin Luthers tro på egen dybde og åndsbårethet i teologiske studier som bl.a. førte til at han helst så profetboken Johannes Åpenbaring (og forøvrig en hel rekke andre skrifter) kastet ut av det som er en del av vår Bibel i dag. ( Se f.eks Luthers komentarer til oversettelsen av NT i 1522). Denne alvorlige villfarelsen hos doktor Luther ble heldigvis stanset i tide (av Den Hellige Ånd ?). Siden vi oppholder oss med Luther og innholdet i Bibelen, la oss ta med et (mulig uheldig formulert ?) sitat fra en lærer ved Menighetsfakultetet i Oslo: "Luthersk kristendom har heller aldri godtatt at den Hellige Ånd formidler en art åndelig spesialkunnskap om tekstene som ikke klart kan leses av alle ut fra tekstene selv." (Helge S. Kvanvig, "Et ord har slått ned i Israel.", 1981 , s.3). (Hva vet Kvanvik og andre luteranere om den Hellige Ånds arbeid med det enkelte menneske ? Kanskje en smule ydmykhet ? ). Vi er også noe i tvil om rekkevidden og betydningen av de konklusjoner denne forfatteren trekker under oppsummeringen av sin behandling av profetene som "Herrens lidende tjenere" og Jesus. Han viser til formuleringer hos synoptikerne (Mat, Mark og Luk) i NT: "...... synes det klart at Jesus har forstått sitt liv og sin død i lys av Jes. 53. ". Kvanviks bok s. 250, 251. Det er sikkert riktig det han sier i sin bok. Mange teologer og bibel-forskere som arbeider med profetiene i GT , som Jes.53, hevder at de er et utrykk for profetenes lidelseshistorie og viser prisen for å stå fram med ubehagelige sannheter og profetier fra JHWH om kommende nære, aktuelle forhold. Altså en slags "stedfortredende" lidelse som har sin rot i hele folkets ulydighet overfor JHWH. Vi føler et behov for å komme med noen kommentarer: Det er mulig at Jesus, og i et hvert fall vet vi temmelig sikkert at de første kristne brukte sitater fra GT om det temaet teologene kaller "Herrens lidende tjener" som belysning av av aspekter ved Jesu liv og død i sin forkynnelse. Vi synes nok, som de første kristne at både de kjente kapitlene Jes. 53 og 55 sammen med Jes. 11 ,12, og videre Sak.9, 13, og14 , Mika 5, for bare å trekke fram noen sitater fra BiIbelen går mye lenger. De varsler JHWHs kommende seier over ondskapen og djevelen. Samlet gir etter vårt syn disse skriftstedene et noe annet billede av Jesus enn en profetliknende, klagende tjener ? Det vi bør se i disse kraftfulle profetiene er vel heller et bilde av JHWHs kommende og seirende Messias, vår Herre Jesus Kristus. Slik de første kristne vel så på dem. Det blir etter vår oppfatning alt for snevert, nesten farlig så, hvis en stanser der en hel rekke teologer gjør. De første kristne hevdet at samsvaret mellom innholdet i GT og Jesu lidelse, død og oppstandelse viste at han var JHWHs seirende og rette Messias. For de første kristne varJesu lidelse og forsoningsdød også uløselig knyttet sammen med hans budskap om Guds Rike og forventningen om dette rikets snarlige komme. Gjennom Jesu sonings-offerdød på korset var JHWHs endelige seier over ondskapen kommet meget nær. Slik de første kristne så det var "De dødes oppstandelse" allerede begynt med Jesu oppstandelse. (1. Kor. 15.20, 1.Kor. 10.11). Dermed var de siste tiders hendinger som Jesus og profetene hadde varslet allerede begynt. Det lovede Gudsriket vil begynne når Jesus ("Menneskesønnen") viste seg på himmelen og kom tilbake til Jerusalem, Oppfatningene når det gjelder innholdet i og tolkningen av profetiene er forskjellige og slik vil det sikkert forsette også i framtiden. Mennesker ser "stykkevis og delt". Vi mener at skal et menneske virkelig trenge inn i det dype innholdet i Bibelen kan teologi og bibelvitenskap være nyttig å ta med seg, men det hele er til sist etter vår oppfatning avhengig av at JHWH, ved Den Hellige Ånd rører ved det enkelte menneskes Ånd. Det er vel ikke så svært vanskelig å finne belegg for dette synspunktet i Bibelen ?
HVORDAN SKAL EN SE PÅ PROFETTEKSTENE I BIBELEN? Før vi går videre i vår vurdering bør vi ha klart følgende: Tekstene er ofte knyttet til en spesiell situasjon, "der og da". De profetiske og for så vidt mange andre tekster i Bibelen er, som vi har vært inne på tidligere, svært ofte knyttet til en aktuell situasjon for "Gudsfolket", Israelittene i GT, og kristne i NT, og er preget av forholdene på stedet og de aktuelle forestillinger i tiden. Vi bør også huske at vi som leser skriftene i dag er en "tredjeperson". Vi tilhører ikke de opprinnelig mottakere med deres erfaring, religiøse forestillinger og virkelighetsoppfatning. Tekstene vi har er resultat av avskrift etter avskrift og oversettelser. Det må også vektlegges sterkt at alle de aktuelle tekstene vi har i vår Bibel er et resultat av flere oversettelser mellom forskjellige språk. Tekstene er ofte et resultat av en minst to tusen års arbeid med avskrift av avskrift og forsøk på sammenstilling og redigering av en rekke mindre og sterkt varierende framstillinger i forskjellige skriftfragmenter. De tekstene vi har i dag i Bibelen baserer seg på oversettelser fra originalspråkene: hebraisk, aramaisk, gresk og av og til latin, koptisk og en del syriske dialekter. All oversettelse innebærer også en temmelig subjektiv tolking av innholdet i originalteksten. Riktig komplisert blir det når mennesker med svært forskjellig bakgrunn skal sette tekstene inn i sin egen sammenheng. Alle de mere eller mindre forskjellige kristne trossamfunn i vår verden i dag vitner om det.
Det foreligger et omfattende og til dels sprikende arbeid fra (teologiske) studier av innholdet i Bibelen. Profetene i GT og profetiene i GT og NT har i århundrenes løp blitt grundig studert av teologer og andre. Studier og vitenskapelige analyser av profetene og profetskriftene, "de ytre rammer" omkring dem og av innholdet i tekstene er stadig like aktuelt. Mange begraver seg en såkalt "historisk-kritisk", grundig og vitenskapelig analyse av f.eks kulturelle, språklige, grammatiske og redaksjonelle forhold etc, etc..ved tekstene. Det er et mål i seg sjøl å komme nærmest den opprinnelige formulering av teksten. Arbeidet med selve teksten suppleres med forsøk på å klarlegge sosiale, økonomiske, politiske og religiøse rammer rundt den.
Vi stiller spørsmål ved betydningen og verdien av det "bibelvitenskaplig" arbeid med innholdet i Bibelen ved universitetet i Oslo. Professor Hans M.Barstad ved det Teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo understreker at arbeidet med Bibelen, ("bibelvitenskaplig" forskning), ved Universitetet etter sin karakter er historisk orientert. "Bibel-vitenskapen er sprunget ut av teologien, men den arbeider historisk eller litteraturvitenskapelig, ikke teologisk. Det finnes , i motsetning til hva enkelte synes å tro ingen teologisk måte å drive bibel-vitenskap på.". ( Det Gamle Testamente. En Innføring", s.2 ). Det innebærer: "at tekstene leses og analyseres på samme måte som andre tekster vi kaller "litterære" og at en bruker metoder fra moderne litteraturvitenskap . Bibelen er gjenoppdaget som et mektig, orientalsk, litterært storverk, der d: "Bibelen er ingen historiebok, men et stykke teologisk litteratur ". en skjønneste poesi opptrer side om side med de mest bloddryppende dramatiske skildringer av krigshandlinger, og hvor det hele settes inn i rammen:av et dyptgående relgiøst budskap." (s. 19) Barstad sier videre: "Bibelen er ingen historiebok, men et stykke teologisk litteratur". Han legger stor vekt på innholdet i det han kaller " utenombibelske kilder" (Som for-orientalske tekster). På denne bakgrunn "..er det åpenbart at det har eksistert profeter i det gamle Israel.". (s.121). Ut fra sitt arbeid som vitenskapelig "bibelforsker" hevder han: " Få fenomener har vært så misforstått som den bibelske profetismen. En populær oppfatning går ofte ut på at profetenes oppgave var å spå om fremtiden. Ingenting kunne være mere feilaktig. Nå er det ikke galt at profetene ofte uttaler seg om fremtiden, men da bare om en umiddelbart nært forestående og umiddelbart nært forestående og aktuell fremtid. Deres oppgave kan ikke løsrives fra det samtidige israelittiske samfunnet." (s.122). Vi har tatt med disse sitatene fra Barstad som en form for advarsel . Dette er sikkert god bibelvitenskap. Vi synes nok at en del av dette som professoren hevder må stå i fullstendig motsats til oppfatningene hos de første kristne. Det burde vel ha fått noen alarmklokker til å ringe. La det være klart: vi deler de første kristnes syn på profetiene i GT. Vi vil minne om noen ord fra den store, norske religionsforskeren og teologen Sigmund Mowinckel om om Israelsfolket: " Mens andre folk opplever guddommen i naturens evige syklus, opplever jødene Gud i historien... Gud vil noe, han har en plan og en hensikt, gjennom historien leder Gud folket henimot et mål, det å bli virkelig Guds folk - in maiorem Dei gloriam. Ut fra det fortolker profetene historien slik at også motgangen får mening".
Bibelen, teologer og bibelforskere. Dette arbeidet med å analysere innholdet i Bibelen er viktig og ofte nødvendig for en riktigere og dypere forståelse av innholdet. Det er/blir imidlertid et problem for mange når et eventuelt budskap i profettekstene etter noen forskeres oppfatninger stort sett er tett bundet til forhold "der og da" slik Barstad og andre legger opp til. Vi tar med en viktig advarsel i arbeidet med tekster i Bibelen: " We should not simply read our own interpretation into a passage, that is eisegesis not exegesis.... The interpreter should allow the text to speak for itself .. Far too frequently, the interpreter is too eager to speak to the text, or even into the text, rather than listen attenively to it." (John H. Hayes & Carl R. Holladay: "Biblical Exegesis. A Beginner`s Handbook", s.133.). Noe av den vitenskapelige bibelforskningens resultater virker på oss unektelig som en fin vitenskaplig "exercise" mest egnet til bruk som meritering ved et teologisk eller andre fakulteter. Vi tror likevel at en del av deres "funn" kan det sikkert være nyttig å ta med seg som synspunkter på innholdet i GT, men hovedbudskapet og selve grunnholdningen i deres arbeider gjør det svært vanskelig med en sann dialog med disse bibel-forskerne. Vi må bare erkjenne at vi står i en reel motsetning til holdningene til bibelvitenskapens forskere, som Barstad, som etter det de sier de bare forholder seg til Bibelen som de gjør til Homers eller Snorre Sturlasons verker. Hva med teologene, og deres arbeid og oppfatninger ? Har i allfall noen av dem som kaller seg teologer et noe annet forhold til Bibelen og profet -skriftene ? Vi tror det. Siden ordet teologi betyr "lære om Gud " burde en vel kunne forvente at teologene gjennom sin forskning ikke på samme respektløse måte forviser innholdet i profetiene i GT til Homers og Snorres verden. ( Vi er klar over at arbeidene til Kant og Schleiermacher har utvidet betydningen av ordet teologi).
Bibelen oppfattet som utrykk for JHWHs vilje. Det er vår faste overbevisning at å arbeide med Bibelen uten et levende, personlig forhold til JHWH, historiens Herre, som et slags stadig virkende korrektiv på egne synspunkter og oppfatninger kan føre til alvorlige og omfattende feilslutninger.
Vi forstår godt de som hevder at studier av Bibelens tekster er for viktig til å overlates til "vitenskapelige" bibelforskere alene. Vi synes at det burde være en spesiell oppgave for teologer å aktivt bidra til at resultater også fra bibelforskningen kan bidra til å utvikle og utdype menneskenes forhold til JHWH og Jesus Kristus.
Bibelens syn på profetier og deres budskap utenfor situasjonen "der og da". Med dette skulle vår egen holdning til Bibelen og studier av innholdet være klart: Vi vil gjerne ha systematiske, vitenskapelige studier av innholdet i tekstene, men samtidig med det en holdning som innebærer respekt for innholdet og med en levende tro på at JHWH vil formidle sitt budskap gjennom dem. La oss nå i denne innledningen ta med et par sitater om profetier i BIbelen som en slags overskrift:
1.Mos. 18.17. " Da sa Herren : skulle jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?".
Amos 3.7. " For Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.".
2. Pet. 1, 19-21. " Og dess fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter, idet dere først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd" .
Joh. Åpenb. 22, 18-20. " Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: dersom noen legger til noe til dette, da skal Gud legge på han de plager som er skrevet i denne bok, og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort fra hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.".
OVERORDNEDE HOVEDSYNSPUNKTER PÅ PROFETIENE I BIBELEN. JHWHs målrettede kamp for å utrydde ondskapen. Det er etter vår oppfatning svært viktig for en som vil trenge inn i betydningen/hensikten med profetiene i Bibelen av få tak i det vi vil kalle det overordnede perspektiv som preger svært mange av tekstene : JHWHs målrettede kamp for den endelige seier over ondskapen og djevelen og hans makt. I Bibelen varsles gjennom en mengde profetier om menneskenes rolle i denne kampen og den endelige seier allerede etter beskrivelsen av menneskenes syndefall , 1Mos, 3. 15 " ....hennes ett (mennesket),.. den skal knuse ditt (djevelens) hode, men du skal knuse dens hel.". Bibelen beskriver ofte i klartekst djevelens nesten ustoppelige handlinger for å ødelegge hele JHWHs skaperverk, mennesker og hele naturen. Djevelen er bundet til å bruke mennesker som aktører i dette. Paulus advarer derfor mot djevelens evner til å forføre mennesker til å gjøre sitt arbeid: 2.Kor.14. ".... for Satan selv skaper seg om til en lysets engel." Det går en klar linje i denne kampen, fra beskrivelsen i 1 Mos. til Jesus skrik på korset utenfor Jerusalem for snart 2000 år siden : "Det er fullbrakt !" (Joh. 19.30). Med dette frelsesverket for hele menneskeheten begynner en ny og avsluttende fase i JHWHs kamp mot ondskapen og den onde. Både GT og NT understreker at Israelsfolket er utpekt av JHWH med særlige oppgaver i denne kampen. Etter Jesu død og seier på korset utenfor Jerusalem for snart 2000 år siden tilhører også de troende kristne "Gudsfolket" , det sanne Israelsfolk, JHWHs utvalte i kampen mot ondskapen. JHWH skal seire i denne kampen. Bibelen beskriver i klare, profetiske ord den endelige seier over djevelen og ondskapen slik i Johannes Åpenbaring: 20.10.: "Og djevelen, som hadde forført dem,ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var..." 21.1: " Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet var ikke mere." 21.3-4: "Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem. De skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere,- for de første ting er veket bort."
Apostelen Paulus advarer bl.a. i Ef. brev 6. 10- 13 mot å undervurdere motstanderen. Se v.12: " vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.". Det lyder vel noe dramatisk for oss i dag, men Paulus var en stor og glødende Herrens apostel, og hadde vel noe innsikt skulle en anta etter en så lang og hard tjenste for sin Herre?
Et exodus 2 et ledd i JHWHs plan. Et sentralt punkt i israelittenes historie er dette folkets ledelse ut av slaveriet i Egypten, "exodus"., og "inn i løftets land". JHWH og hans storhet åpenbares gjennom gjerninger for/på dette folket. JHWH, Israels Gud hadde i dette folkets historie åpenbart seg som historiens Herre. Andre hendinger med dette folket viser at JHWH griper inn i, og har en mening ned historien. Israelsfolkets spesielle roll som medium for JHWH blir klarere etter hvert. Pakten som ble opprettet Sinai bekrefter dette spesielle forholdet. Gjennom gjerninger for og med Israelsfolket skal JHWHs storhet i sin tid åpenbares for alle folk. Gjennom profetenes ord i GT får vi glimt av JHWHs strategi for en endelig nedkjemping av det onde. Etter århundrer med militære nederlag, okkupasjoner, deporteringer og påvirkning av andre religioner bleknet nok troen på dette folkets spesielle forhold til JHWH, og til han som historiens Herre. Profetene følte seg kallet av JHWH til å arbeide for å gjenreise og utvikle folkets tillit og tro på JHWH som historiens Herre og Israelfolkets vokter. Profetene virket i rundt 350 år, og hadde et omfattende og mangesidig budskap fra Herren til Israelsfolket og til andre folk. Noen av budskapene var rettet til hele menneskeheten. JHWH hadde sine planer og mål for hele menneskeheten.
Profetiene ofte knyttet til israelittenes forhold i tiden. Noen av budskapene i profetiene ser ut til å være sterkt bundet opp i det vi kalte "der og da" situasjoner, men mange har både eksplisitt og implisitt et innhold som peker framover i tiden. Vi har tidligere i denne framstillingen tatt med et lite knippe av sitater fra Bibelen som viser dette helt klart. Profetiene er ofte sterkt "favelagt" av forholdene da de ble til. Vi må dessuten ha klart for oss begrepet tid hadde et annet innhold enn i dag. Tid ble ikke som i dag oppfattet som lineært framadskridene. Danielbokens beskrivelser av verdensrikene beskriver f.eks mere karakteristiske tidsånder og forhold som vil være aktuelle omkring tiden rundt det vi har kalt Exodus 2.
Profetier om et exodus 2. Mange av pofetenes tekster varsler et nytt og mye større Eksodus enn det som gjaldt utgangen og frelsen fra Egypten. De varsler et nytt og voldsomt frelsesverk som gjelder Israelsfolket og hele menneskeheten. JHWH skal da stå fram i all sin kraft og velde for å knuse djevelen. En Messias skal i sin tid stå fram som Israelittenes, ja hele menneskehetens frelse. Det bilde som profetene tegner viser både Israelfolkets øyeblikkelige og situasjonsbestemte redning fra total utslettelse og det ondes og djevelens utslettelse er svært komplsert og omfattende. I vårt neste innlegg vil vi komme nærmere inn på en del av innholdet i profetskriftene. Profetiene i GT som gjelder forholdene rundt Exodus 2. blir forsterket og tydeligjort gjennom mange profetiske ord i NT. Vi vil her kort bare vise til Jesu profetiske ord om tempelets ødeleggelse og de siste tider slik de er gjengitt i evangeliene : Matt.24 og 25, Mrk. 13 , Luk. 21. Særlig i brev fra apostelen Paulus til menighetene og i Johannes Åpenbaring finner vi både fordypninger og supplement til Jesu ord. Det er også interessant og viktig å registrere at tekstene i NT trekker inn og stadfester tekster i GT.
Kort, foreløpig oppsummering av forholdene omkring tiden for det endelig oppgjøret mellom JHWH og ondskapen.
Svært kort beskrevet her i avslutningen av denne delen av innlegget vårt vil en del av profetiene om de aktuelle forholdene i, og like før det store og siste oppgjøret mellom JHWH og ondskapen kunne oppsumeres slik: Forholdene mellom menneskene blir sterkt preget av: - Utbredt og hensynsløs politisk og mililtær maktbruk (vilkårlig og ond). - Nedtramping av nasjoner og enkeltmennesker. - Angrep på "sann gudstro" og gudstjenster - Etablering og utvikling av falske "guder" og gudserstatninger - Falske tjenere og overnasjonale organisasjoner i den ondes tjeneste - Angrep og forfølgelse av/ på det/de hellige . Forfølgelse av troende kristne. - Naturkatastrofer og sykdommer - Voldsomme (og internasjonale) militære angrep på Israel - Oppbygging av en overnasjonal enhetsstat - Antikrist kommer med stor makt og myndighet På den annen side: - JHWHs makt åpenbares som aldri før i menneskenes historie - Kampen mellom Satan og JHWH blir voldsom og tydelig - JHWH tillater en voldsom førfølgelse av sine for en kort tid - JHWH vokter over "sine" - Jesus Messias kommer tilbake - JHWH vinner den endelige seier over ondskapen og framstår som historiens og universets suverene Herre - JHWHs storhet og uendelige kjærlighet til alle åpenbares
Innholdet i vårt neste innlegg. I vårt neste innlegg vil komme nærmere inn på innholdet i en del av profetiene både i GT og NT og komme med våre begrunnede kommentarer og fortolkninger av noen av de særlig aktuelle profetiene. Vi vil (stort sett) begrense oss til Jesaias- , Esekiel- , Jeremia- , Sakaria- og Daniel - bøkene i GT. Når det gjelder profetiene i NT vil vi legge hovedvekten på Jesu profetier hos synoptikerne (Mat., Mark og Luk ) og Johannes Åpenbaring. Hvis noen av leserne skulle ha lyst til å forberede seg til vårt neste innlegg vil vi be om at en bruker tiden særlig på Danielsboken i GT og Johannes Åpenbaring i NT. Våre hovedreferanser er: "Daniel. A Commentary on the Book of Daniel" . John J. Collins. Boken inneholder også en essay av Adela Yarbro Collins :" The Influence of Daniel on the New Testament". Hermeneia serien av bibelkommentarer. Fortress Press. "The Revelation of St John The Divine", C.B. Card..Black`s New Testament Commentaries.
|
||
