NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE

Neverending story

I hovedstaden har det de siste 25 år nærmest blitt en vårtradisjon at yr vestkantungdom lar vinterens frustrasjoner gå ut over tjenestemenn fra Oslo politikammer. Unnskyldningen er som regel en eller annen politisk sak som de unge og en gammel er svært så engasjert i. Tradisjonen tro truer politikere deretter med utkastelse fra deres kommunefinansierte fritidsklubb i Pilestredet 30 C. Alle som i en litt lengre periode har fulgt med på de fastelavensfargede frisyrene som kommer og går i Pilestredet, vet at det blir med truslene. En gang i blant kommer det et utkastelsesvedtak, men det blir med vedtaket.

Blitzmiljøet har, siden miljøet på slutten av 80-tallet ble kuppet av Stein Lillevolden og en liten klikk pseudomarxister, blitt en stadig mer integrert del av det norske maktapparat og har i flere årtier fungert som politisk renovasjonsvesen i østlandsområdet. Forsøk på å rykke lenger ut av byen har resultert i fiasko, både da de ble kjeppjaget ut av Brummunddal og kastet i Pollen(havna) i Arendal. Men det er i Oslo det skjer og her tjener de sin misjon for maktapparatet.

Når Oslos politikere spiller indignert over Blitzmiljøets angrep på tjenestekjøretøy fra Oslo politikammer er det svært tilgjort. Blitzere har opp gjennom historien forårsaket betydelig mer skade. Flere alvorlig sårede polititjenestemenn og pensjonister med kraniebrudd har vært resultatet av blitzernes virksomhet.

- Våren 2007; Stein Lillevolden og to litt ivrige ungdomsskolejenter konspirerer. Følgen var at politibiler ble tilgriset. "Over grensen" uttalte byrådsleder Erlend Lae.

Miljøet fungerer som en institusjon der jenter og gutter med behov for opprør, men som ved en tilfeldighet er enige med mor og far, kan få utløp for den villhet som hører ungdommen til og samtidig pådra seg oppmerksomhet og sole seg i klassekameraters store øyne. I tillegg har Blitz også en funksjon som rekrutteringsbase for kadetter som kan fylle plassene etter AKP-ere som begynner å falme i hårmanken. I 25 år har rekrutter blitt sluset inn i både tv-kanaler og aviser. Store deler av befolkningen har ledd av programmene til Espen Thoresen fullstendig uten kjennskap til hans bakgrunn fra dette miløet. Thoresens programmer har til tider vært produsert av Jo Raknes, sentral Blitzer fra 90-tallet. Raknes går igjen i en rekke sammenhenger i NRK og sammen med den tidligere omtalte, og stadig høyere profilerte Tuva Raanes (TV2) samt den ivrige propagandisten Maren Sæbø, kan dette stå som eksempler på "den nye generasjon" og representerer en farlig trend sett med demokratiske øyne.

Det nye denne gangen var at tidligere venner ser ut til å være dagens fiender. Den tidligere blitzeren Marte Michelet har funnet det for godt å tyste på sine gamle venner og forteller om et miljø der veteranene utøver stalinisme. Et hus der løgn og bortforklaringer planlegges før aksjonene finner sted og der væpnet konflikt er en del av hverdagen. Michelet fremstår som en smule krenket og det kan kanskje være grunn til å tro at det overnevnte ikke var det eneste vonde som vedefartes den unge og attraktive blitzeren Marte i løpet av hennes tid som ung liksom-rebell. Michelet ble, som så mange før henne, imøtegått med påstander om Blitzhusets åpenhet og et glansbilde der alle har tilgang til allmøter. Med den påstanden på trykk i Dagbladet 2. mai 2007 (Kronikk av Blitzeren Jo Skårderud) skulle grunnen være lagt for at både FpU, Demokrater og nynazister kan delta på Blitzhusets allmøter og være medbestemmende i dets framtid.

Et velfungerende demokrati bør ha plass til grupper av ungdommer utenfor det bestående som til tider går over streken for hva litt for velduftende menn i dress mener er akseptabelt. Slike grupper og subkulter fungerer som sunn oposisjon og kan til tider både korrigere makthavere og sette saker på dagsorden. I dette tilfellet var det NATO som engasjerte blitzmiljøet. Mange mennesker, både i Norge og i utlandet, deler blitzernes syn på NATO. Dette synet har fått liten plass i den norske offentlighet som fortsetter å benevne de norske stridskrefter som "Forsvaret" til tross for at det ikke lenger eksisterer et invasjonsforsvar i Norge, men et lite ekspedisjonskorps som fungerer som støttetropper for angrepskrig og invasjon andre steder i verden - berettiget eller uberettighet. Denne saken druknet imidlertid i den sedvanlige debatten om blitzmiljøets eksistens, en debatt som etterhvert har blitt drepende kjedelig med unntak av en uttalelse fra KrF der det ble hevdet at det var vanskelig å se forskjell på blitzere og nynazister (et problem også baksiden.net har slitt med).

Det viktigste poeng berøres imidlertid ikke. Samfunnet har akseptert blitzungdommenes selvpåklistrede status som opprørere. Sannheten er at miljøet oftere sparker nedover enn de slår oppover. Mange medlemmer av allerede marginaliserte grupper, fra frikirker via abortprester til pensjonister som blir engstelige av å se negre på bussen til Bærum, har fått sine ansikter prydet med skosåleavtrykk tilhørende de av samfunnet mest begunstigede.

- Valgkampen 1993; Blitzeren Tore Melsæther (høyre) sparker under en blitzdemonstrasjon krigsveteranen og Fedrelandspartipolitikeren Bjarne Dahl (venstre) i hodet mens han ligger nede. Dahl blir påført kraniebrudd og flere brudd i kjeven. Dette var ikke "over grensen". Dahl er forøvrig en av dem som i henhold til Jo Skårderuds kronikk er velkommen på Blitzhuset.  

Kommunen betaler for oppussing, strøm, kommunale tjenester og terrorsikring i tillegg til at blitzerne oppretter en rekke fiktive studiegrupper for å søke støtte i form av skattepenger. Den kommunale administrasjon holder sin beskyttende hånd over miljøet hver gang det foreligger et utkastelsesvedtak og sentralt plasserte polititjenestemenn maner til moderasjon når huset skal stormes (selv om det har skjedd tre ganger uten større problemer). Ingen andre grupper kan besette rådhus, knuse politibiler, oppbevare sprenglegemer, kaste smørsyre på polititjenestemenn og sparke kjeven inn på krigsveteraner uten å bli straffeforfulgt. Til tross for at "trivsel uten snuten" står skrevet på Blitzhusets vegg kan polititjenestemenn fortelle at de sommeren 1995 (under en nazistisk offensiv mot blitzmiljøet) nesten daglig fikk nødsamtaler fra livredde blitzere som hadde sett "tre nazister kjøre forbi i en bil". Politiet var, trass i det man skulle tro, raskt på pletten hver gang blitzere kom under angrep og da antallet aktive politipatruljer i oslonatten steg mot utgangen av 1995 kunne blitzerne igjen ta på seg sine uniformer og bevege seg i grupper på mindre enn ti individer lørdag kveld.

I dette lys falmer påstanden om opprør og dette er egnet til å forstå blitzernes valg av fiender og politikernes unnfallenhet.

"25 år er nok" hevdet Marte Michelet, og det kan kanskje stemme. Da det av andre grunner ikke lenger eksisterer noen opposisjon mot det bestående maktapparat har man rett og slett ikke bruk for blitzernes opprydningsaksjoner lenger. Miljøet representerer bare en pinlig fotnote når Norges statsminister på Akershus festning skal spre riksskinkene for verdens mektigste menn.

Se Nordfilms trailer for dokumentaren "Politisk vold i Norge" her. Traileren viser overgrep som heller ikke var "over grensen".