|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||
|
Smaken av egen medisin
- Olaf Thommesen. Bildet sier alt. Olaf Thommesen, leder av partiet Venstre og tidligere omtalt av Conflict, var i begynnelsen av uken i Paris for å studere "integreringsspørsmål". I den sammenheng besøkte han, sammen med "integrerte" nordafrikanere, Paris' hovedsteder. Her var han imidlertid ikke ønsket og Thommesen og hans følge ble angrepet og steinet. Thommesen, sønn av en innvandret bedreviter, figurerte i Verdens Gang med et svært forskremt uttrykk - en forfriskende variasjon for dem som lar seg provosere av hans sedvanlige selvsikre selv. Den lokale afroarabiske ungdommen tilhørende den hamittiske* kulturnasjon ønsket ikke Thommesen velkommen. Etter bildene av ham å dømme var dette Thommesens første møte med hamittisk separatisme. Tanken på at det finnes mennesker som gir avkall på Thommesens utopiske virkelighetsflukt og regnbue-holisme, sjokkerte venstrelederen så mye at han straks lette etter alternative forklaringer. Igjen var det dårlig konstruerte sosiologiske modeller som ble trukket fram. Hamittene i Paris er (i likhet med irene i Nord-Irland) fattige og arbeidsløse. Thommesen mener - etter å ha tenkt seg om - at dette er årsaken til at de hater ham nok til å steine ham, men ikke hans hamittiske guide. "Hadde du ikke vært der sammen med dem (den "norske" delegasjonen), hadde de blitt drept" var beskjeden fra lokalkjente til det skjelvende reisefølges hamittiske guide. Hvorden det kan forklares med ad-hoc***-fattigdomsmodeller vites ikke. Det forventes at Thommesen, etter å ha bortforklart hendelsen overfor seg selv og egen aksiomatiske** ideologi, fortsetter sitt arbeid for fortsatt import av billig arbeidskraft til Norge etter at han har returnert dit (til tross for at det må antas at mange nordmenn gjerne så at han fikk permanent bolig i Clichy sous-Bois). Omtrent samtidig med at Thommesen fikk nærkontakt med konsekvensene av egen ideologi i Paris rammet selvmedisineringen en annen aktør i det offentlige Norge. Elisabeth Sandve, TV2-journalist, ble betafset og utsatt for en ikke fullbyrdet kulturberikelse av en somalisk mann i Oslo sentrum. Den hysteriske kvinnen mente å gjenkjenne mannen fra politiets fantombilde som ble offentliggjort tidligere denne måneden i forbindelse med angrepene på flere kvinner på Grünerløkka i Oslo. Etter det Conflict kjenner til skal tegningen være utformet på en slik måte at den likner på samtlige somaliske menn som har opphold i Oslo. Om dette skyldes sviktende kompetanse hos politiets tegnere eller forhold som det er forbundet med straffeansvar å gjengi (135a) vites ikke.
- Jokerens afrikanske bror på speed står bak angrepene på kvinner i Oslo. Conflicts redaksjon dro kjensel på til sammen 25 ulike menn, da vi tok bildet med på en kjøretur i Grønlandsleiret lørdag formiddag.
Man skal ikke føle skadefryd over at tilhengerne av import av billig arbeidskraft fra den tredje verden for å underselge norsk arbeidskraft, selv rammes av importen. Det ville vært dårlig (og sadistisk) gjort. Men det må være lov å mene at det er mer rettferdig når ingeniører blir rammet av egne konstruksjonsfeil enn når sveisere, klinkerne og passasjerer blir det.
Liten ordliste: (*) Hamittiske kulturnasjon; Hamittene er arabernes egentlige navn. Den hamittiske kulturnasjon ligger til grunn for Baath-bevegelsen som har som overordnet mål å forene alle hamittiske konstitusjonsnasjoner i ett stor-Arabia. Al-Baath partiet og PLO er de to - for nordmenn flest - best kjente Bath-organisasjonene. Baath-bevegelser omtales ofte i media som "sekularistiske"-fordi religionen er en sekundær sak for Baath`ere. Baath`ere er ikke automatisk sekularister selv om norske journalister tror det. (**) Aksiomatisk ideologi; når man først vedtar en sannhet (alle er like) - et aksiom - og deretter tolker alle observasjoner i lys av denne. Observasjoner som går på tvers av aksiomet bortforklares med ad hoc*** hypoteser (det er miljøet/kapitalismen/slemme rasister som gjør at de/vi er forskjellige). Se under. De fleste religioner er aksiomatisk oppbygd (Allah er stor). Enkelte politiske retninger er også aksiomatisk oppbygd (mennesket er godt og ønsker å leve i et klasseløst samfunn / hvis kapitalen får råde fritt blir alle frie) og likner derfor svært mye på religioner (pseudoreligiøse). Det motsatte av aksiomatisk metode er hypotetisk deduktiv metode (HDM). Da lager man en hypotese (forklaringsmodell) man antar er riktig og går ut og observerer. Hvis man observerer noe som ikke passer med hypotesen, forkaster man den og lager en bedre. Jo lengre og grundigere man observerer uten å finne observasjoner som ikke passer, jo sikrere blir man på at hypotesen er riktig. Ekte vitenskap følger den hypotetisk deduktive metode. Kort sagt; aksiomatisk metode er veldig god på å understøtte det du "vet" fra før, mens HDM er god hvis man vil finne fram til sannheten. (***) Ad hoc hypotese: Ad hoc er latin og betyr "til stunden" - d.v.s. "noe som passet fint akkurat nå". En Ad Hoc-hypotese er en akademisk bortforklaring for å redde et aksiomatisk standpunkt som akkurat har blitt motbevist av en observasjon.
Mer om: Feil bruk av ytringsfrihet - Om brødrene Thommesen og en skremt journalist Likegyldig politidirektorat - om forholdene i hovedstaden og Conflicts råd til kvinner i den røde sonen
|
||
