|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDEE |
||
|
End of days - en førpremiere
De siste ti årene har Hollywood skjenket amerikanerne en lang rekke katastrofefilmer i millionklassen. Flere titalls mil med film har rullet over sølvskjermen. Filmer der verden, med Amerika i spissen rammes av en rekke naturkatastrofer. Meteorer, kometer, flodbølger og vulkanutbrudd har rammet det nordamerikanske kontinent siden katastrofefilmene flyttet seg fra 70-tallets lufthavner inn i 90-tallets globale problematikk. Gang på gang har katastrofen rammet "the land of the free" og gang på gang har "the american citizens" gjennom overlegen kløkt, mot, sivilisasjon, nasjonal og global solidaritet samt Guds inngripen reddet både seg selv og resten av verden. I tåredryppende og flaggviftende scener har vi sett den første afro-amerikanske president, Morgan Freeman, proklamere fra trappene foran det gjenoppbygde hvite hus at det skal mer til enn en komet for å utslette den gudegitte ideen om verdens flotteste land; US of A. Virkeligheten ble, til Hollywood og andres forbløffelse, en litt annen. Forbløffet ble imidlertid ikke den begavede statsviter; papirnasjoners dager er nemlig alltid talte. Fremtiden stirret et øyeblikk det amerikanske folk rett i hvitøyet- og der fantes ingen "glory" ingen "stars and stripes forever", ingen "pride", ingen "hand of God"- bare kaos og død. Da politibilene gikk tomme for bensin etter flommen i New Orleans denne høsten sluttet politiets samband å fungere. Uten samband klarte ikke politistyrken å fungere, flere hundre deserterte og New Orleans liknet ikke lengre på den glade jazzbyen, men langt mer på Mogadishu, Bagdad og Sarajevo på en dårlig dag. Katastrofefilmenes diametrale motsetning utspilte seg midt i Amerikas utstillingsvindu - for åpne skjermer kunne man se konstitusjonsnasjonen USA disintegrere i løpet av timer. Tilbake stod de egentlige, etniske nasjoner; asiater, afroamerikanere og hvite. Mellom dem fantes ingen solidaritet. Tvert imot.
Norsk presse underslår virkelighet Norsk presse - som velter seg i tilsynelatende vellyst når en terminalt syk 80-åring med bakgrunn i Klu Klux Klan dømmes for et drap som fant sted for nesten 40 år siden - viste scener av sultende afroamerikanere som gråtende ventet på hjelp fra de slemme og dekadente hvite med George Bush i spissen. En presse som er raskt ute med å slå historien opp som førstesak hver gang en hvit dreper en svart i "Det frigjorte sydafrika" fremstilte katastrofen i New Orleans som et rent logistisk problem; hjelpen nådde ikke fram. Scenene som utspilte seg i hjertet av New Orleans og i de nylig hjemløses tilfluktssted "The New Orleans Superdome" ble forbigått i øredøvende stillhet. Kanskje ikke snodig - det handler om en virkelighet som stemmer svært svært dårlig overns med den oppfattning av USA og de afroamerikanske samfunn som pr. konvensjon skal råde i verdenspressen.
"It’s like Baghdad on a bad day”
-Asiater visste, som under opptøyene Los Angeles i 93, å beskytte seg selv og sin eiendom.
Vannet i New Orleans var ikke det største problemet, det var det innbyggerne selv som utgjorde. “We’re having some pretty intense gun battles breaking out around the city. Armed gangs of from eight to fifteen young men are riding around in pickup trucks, looting and raping," uttalte Capt. Jeff Winn fra New Orleans SWAT-team (beredskapstropp). Voldtektsmennene hadde praktisk talt uten unntak afroamerikansk bakgrunn. Det samme gjalt plyndrerene. En norsk TV-stasjon viste bilder av to hvite guttunger som stjal klær fra en butikk - det eneste fotografiske materiale som viser hvite deltagere i myrderiene, voldtektene og plyndringen. Amerikansk presse forsøkte innledningsvis å underslå hvem som stod bak "helvete i new orleans", men ga etterhvert tapt. Stadig flere journalister fant det vanskelig å tie om gjerningsmennenes opphav såvel som hvem ofrene var for den groveste rasistiske volden verden har sett siden andre verdenskrig.
Klikk på bildet for å laste ned videodokumentasjon. En farget mobb omringer en bil med en hvit kvinne de beskylder for å være en angiver. Mobben river henne ut av bilen, drar klærne av henne og lynsjer henne (sterke scener).
De australske journalistene David Nason og Geoff Elliott rapporterte det de var vitne til; "Thousands of US National Guardsmen were heading for New Orleans last night with orders to shoot to kill as armed African-American gangs terrorized the city devastated by Hurricane Katrina. Police escorted a group of white tourists, including Australian Anthony Hopes, 30, away from the Superdome after they were subjected to race threats." The independant skrev: "The potential for racial conflict has been quietly side-stepped in much of the US media coverage to date, but it is also impossible to ignore." Heller ikke øyenvitnene ville tie om det politisk ukorrekte helvete de hadde vært igjennom. “There were crazies, crack junkies, robbers going mad inside there.White tourists were getting picked on by the locals.” uttalte øyenvitnet Marisa fra Guildford, Surrey og setter dermed ord på det tabu ingen turde røre ved de første døgnene kaoset varte.
Rasistisk vold Flere og flere av øyenvitnene kunne fortelle det samme; i blindt raseri angrep grupper av afroamerikanske menn alle hvite de kom over. Politiet og millitære nektet å hjelpe de hvite innbyggerne i sitt eget land. “They killed a man here last night, a young lady was being raped and stabbed. And the sounds of her screaming got to this man and so he ran out into the street to get help from troops, to try to flag down a passing truck of them, and he jumped up on the truck’s windscreen and they shot him dead.” - Steve Banka, 28 Jamie Trout, 22, en økonomistudent og en av 30 briter som ble fanget i Superdomen i New Orleans skrev i sin dagbok;, “It was like something out of Lord of the Flies - one minute everything is calm and civil, the next it descends into chaos. A man has been arrested for raping a seven-year-old in the toilet, this place is hell. The smell is horrendous, there are toilets overflowing and people everywhere. People were shouting racial abuse at the Britons because they were white." En annen turist fanget i Superdomen, Debbie Durso fra Washington, Michigan ba en afroamerikansk politimann om hjelp; “Go to hell - it’s every man for himself.” var svaret hun fikk. Baron Duncan beskirver opplevelsen i "The new Orleans superdome" slik: "The last few days were utter hell. The stench was unbearable. We were treated like animals. “There was shooting, our lives were in danger. A seven-year-old girl and an eight-year-old boy got raped.” Trolkyn Joseph, 37, fanget i Superdomen sammen med sin datter forteller at mobben hadde vandret rundt i superdomen de siste nettene for å finne barn de kunne voldta og drepe. Hun fant en død
14åring klokken 5 om morgenen, fire timer etter at hun ble borte fra
familien inne i Superdomen.
Milenniets første store røykleggingsaksjon - Jesse jackson forsvarer overgriperne. Amerikansk presse forsøkte å klore seg fast til sosiologiske forklaringer på tilstandene, de samme desperate forklaringene som verserte i norsk presse. Voldsscenene og plyndringen blir i henhold til denne ad hoc-modellen utført av de svarte fordi det er de som har minst og derfor er hardest rammet. Den kjente svarte "borgerrettsforkjemperen" Jessie Jackson går lenger; etter at det ble kjent at barn ble voldtatt i superdomen uttalte Jackson at det amerikanske folk ikke måtte dømme gjerningsmennene. “Who are we to say what law and order should be in this unspeakable environment" uttalte Jackson. Det måtte en
annen svart mann til for å avsløre denne enorme bløffen. skriver Leighton Levy for Jamaica Star i en artikkel med navnet "The Dark Side of Black People" http://www.jamaica-star.com/thestar/20050902/cleisure/cleisure1.html
Politi som overgripere - NBC dokumenterer
Rundt 200 politifolk, eller 16 % av politistyrken, deserterte da kaoset brøt løs. Flere afroamerikanske politifolk valgte å bytte side og sluttet seg til plyndrerne.
MSNBC reporter Martin Savage spør tre svarte kvinnlige politifolk (bildene) som stjeler en handlekurv full av sko: MSNBC:
“What are you doing here?”
Wade Batiste, 48, forteller; “Last night at 8 p.m. they shot a kid of just 16. He was just crossing the street. They ran him over, the New Orleans police did, and then they got out of the car and shot him in the head,” "There is rapes going on here. Women cannot go to the bathroom without men. They are raping them and slitting their throats. They keep telling us the buses are coming but they never leave,” gråt den overkjørte og henrettede guttens tante, A. Brumfield (32) som hadde sett sin nevø overkjørt og deretter henrettet av afroamerikanske politimenn. Postludium? Forholdene de hvite innbyggerne i de flomrammede delene av Louisiana måtte leve under i de redselsfylte døgnene likner til forveksling på det deres forfedre måtte gjennomgå etter at Nordstatsarmeen med de fargede regiment i spissen gikk amok i de samme områdene etter Konføderasjonens kapitulasjon i 1865. Julaften 1865 møttes en liten gruppe offiserer hjemme hos sørstatsgeneralen Forrest og dannet en geriljaarmè de kalte Ku Klux Klan (av gresk: "cyclus", sirkel). Hva slags politisk etterspill man vil oppleve som følge av New Orleans` fragmentering i de ulike etniske nasjoner gjenstår å se.
|
||
