| |
KOSTNADER VED PRODUKSJON AV ELEKTRISK KRAFT
Sammenlikning av priser på elektrisitet fra atomkraft og fra "fornybare
energikilder".
Det er helt klart at elektrisk strøm fra de nye komersielle reaktorene i
EU , USA, og Canada blir produsert billigere enn før. Det til tross for
økte utgifter som henger sammen med nye og omfattende sikkerhetssystemer
og sikrere lagring av brukt brennstoff og fisjonsprodukter.
Reaktorene av generasjon III+ som kommer i drift fra 2010 og utover vil
kunne levere elektrisk strøm en god del billigere enn generasjon II og
III.
Det er den formidable teknologiske utviklingen av reaktorene,
varmevekslerne og dampturbinene som har gjort dette mulig.
Det ser ut til at prisen på naturlig uran ligger på rundt 130 US $ pr.
kg.
Beregninger viser at en dobling av prisen på uran vil øke prisen på
elektrisk strøm med mindre enn 25 %. Kjente og tilgjengelige
uranresurser vil vare i minst 70 år med dagens forbruk. Det foreligger
omfattende planer for en langt bedre utnyttelse av brenselet i
reaktorene. ( Se planene fra GIF for reaktorene av generasjon IV ). Vi
bør vel ta med at India i sitt program for utnyttelse av atomenergien
har arbeidet for å få til en utnyttelse av landets store forekomster av
grunnstoffet Thorium. I prinsippet er det mulig. Så vidt vi er informert
har India hatt store problemer med denne delen av sitt program. (Se våre
kommentarer om bruk av grunnstoffet Thorium tidligere i innlegget.).
I 2004 ble det laget en studie ved Royal Academi of Engineering ( UK)
som sammenliknet prisen på elektrisk kraft fra eksisterende
atomreaktorer, gass- og kullkraftverk, vindmøller, bølgekraft og
solceller.
Det ble et komplisert arbeid på grunn av forskjellige avgifter,
beskatning, støtte- og subsidie- ordninger. Utarbeidingen av et
energiregnskap for selve produksjonen av solceller, vinnmøller etc og
nødvendig utstyr for overføring av ektrisitet over lange avstander som
transformatorer etc viste seg å være problematisk.
Studien viste at eksisterende atomkraftverk leverte strøm til forbruker
rimeligere enn kullkraftverk. Da var ikke tillegg for avgifter for
utslipp av klimagasser regnet med. Prisen på elektrisk kraft med basis i
sol, vind, tidevann og bølger var det særlig problematisk å regne ut da
det var vanskelig å vurdere effekten på strømprisen av at en ikke kunne
vente stabil produksjon og at produksjonen kom på riktig tid. Uansett
var elektrisk energi levert fra samtlige "fornybare energikilder"
vesentlig dyrere enn atomkraft. All elektrisitetsproduksjon som baserte
seg på "fornybare energikilder" var avhengige av omfattende subsidier
fra det offentlige.
Det viste seg at elektrisitet fra vindkraft fra de best egnede stedene i
UK var mere enn dobbelt så kostbar som fra atomkraftverk.
En studie foretatt i 2005 av IEA / OECD viste at kjernekraft var
vesentlig billigere enn kullkraft. Da var ikke miljøavgifter tatt med i
beregningene.
I sin studie hadde IEA redusert atomkraftverkets levetid med rundt 33%
av den en kunne forvente. Det gjorde overslaget over kostnadene ved
atomkraft noe større.
Vi bør vel understreke at prisen på "vannkraft" ligger i en klasse for
seg.
En modernisering av kraftverkene i Norge kunne kanskje øke
strømproduksjonen betraktelig.
Kostbar satsing på "fornybar energi".
I svært mange land er det et sterkt trykk på myndighetene for å få til
en omfattende satsing på å skaffe energi fra såkalte "fornybare
energikilder".
Miljøvernorganisasjone er tallrike, ordsterke, lydsterke og mottar
omfattende økonomisk støtte fra både det offentlige og private. Felles
for mange er at de de mener de har funnet løsningen på verdens energi-
og forurensnings- problemer , har så laget premissene for løsningen og
kan deretter legge fram sine konklusjoner. Kunnskapsnivået er ikke
bestandig så veldig høyt.
(Vi viser til hjemlige forhold og uttalelsen til massemedia fra en
"atomfysiker" i en av miljøvernorganisasjonene som etter et mindre
problem ved lekasje ved en atomreaktor på Kjeller uttalte sin store
frykt for en nedsmeltning av reaktorkjernen.).
En miljøvernorganisasjon i Norge arbeider særlig intenst for at Norge
skal satse mye mere enn hittil på "fornybar energi". (Hvordan kan man
fornye energi ?).
Den norske stats satsing i 2007 blir karakterisert som "for puslete".
Som eksempel på god, norsk framtidsrettet satsing blir det bla. vist til
Sway og Hydros satsing på flytende vindkraftverk. ("Hywind"). (Mottar
miljøorganisasjonen støtte fra næringslivet ?)
Miljøvernorganisasjonen viser til Tyskland som et eksempel til
etterfølgelse.
Tyskland satser på en svært omfattende økonomisk støtte til
strømleveranser fra kraftverk som drives med fornybar energi.
Det er bl.a. inngått langsiktige avtaler om såkalte "feed - in "
tariffer.
- For kraft levert fra solceller i 2006 var tariffen på 3,20 til 4,50.
kr/KWh
- For biomasse, kontrakt 20 år, for 2006 tariff på 0,65 til 1,70 kr/KWh
- Vindkraftverk på land (20 år) 0,42 til 0,67 kr/KWh
- Vindkraftverk, offshore (20 år) 0,50 til 0,73 kr/KWh
Slik satsing kan kanskje gi enkelte god samvittighet, og gode inntekter
for dem som arbeider for slike prosjekter. Samfunnsøkonomisk må det
etterhvert som det får utvikle seg være en meget tvilsom satsing.
Vi har tidligere antydet at vi ikke sikre på om det totale
energiregnskapet for de såkalte fornybare energikilder innbefatter all
den energien som har gått med til å produsere utstyret som må til for
produksjonen av strøm og å sikre at produsert strøm blir levert på
nettet etc, blir særlig gunstig miljømessig.
Det ville i så fall være ekstra ille.
Vi kan ikke etterprøve beregningene over kostnader som er kort referert
over.
Så vidt vi kan se av våre egne grove overslag er det riktig
størrelsesorden..
Etter vår oppfatning er denne voldsomme satsingen på fornybar energi i
den vestlige verden en slags form for økonomisk sjølmord. Finnland er
her unntatt. I Finnland satses det voldsomt på utbygging av
atomkraftverk av de mest moderne typene. USA har under arbeid planer for
bygging av nye atomkraftverk. Japan satser også sterkt på moderne
atomkraftverk
Vestens økonomiske framtid blir uansett noe utrygg når en ser hva slags
planer en rekke utviklingsland har for sin kraftutbygging. Vi viser til
planene for utbygging av atomkraft i India og Kina.
Den kommende økonomiske supermakten Kina f.eks bygger moderne
atomkraftverk i stadig økende tempo. Utbyggingen av kraftverk basert på
fossilt brensel (kull) som landet har enorme mengder av er også
formidabel.
Er bruk av "biobrensel" moralsk forsvarlig i en sultende verden ?
Planene om å skaffe seg energi ved bruk av såkalt "bio-brensel" reiser
et alvorlig moralsk problem. Det er et spørsmål om det kan være
forsvarlig å utnytte store områder av disponibel jord til å utvinne
drivstoff av planter slik som mais og sukkerrør. Disse områdene kunne
vært brukt til produksjon av mat til den sultende del av jordas
befolkning. Jordas befolkning øker meget hurtig og med det behovet for
mat. Dette bør miljøaktivistene ta inn over seg.
Vi understreker at også fossilt brensel kan omdannes til mat hvis det
skulle bli nødvendig
|
|
