Innledning

Den amerikanske moralfilosofen Alison Jaggar, professor (Ph.D) i filosofi og ”kvinnestudier” ved universitetet i Colorado, har vært med på å skrive flere bøker og artikler rundt emnene feminisme og feministisk etikk. [1] Essayet ”Feministisk etikk” er opprinnelig gitt ut i boken ”The Blackwell Guide to Ethical Theory” fra 2000 redigert av Hugh LaFollette. Jaggar tar opp feministisk etisk teori, begrepet omsorgsetikk og hvilken plass denne skal ha i den feministiske etiske teorien.

Om feministisk etisk teori

Jaggar skriver at arbeidet med å legge grunnlaget for en feministisk etisk teori har ført til en klargjøring, eller tydeliggjøring av at kvinners erfaringer og synspunkter er lite vektlagt i etisk teori. Feminister har krevd at en i arbeidet med etisk teori må foreta en sterkere vektlegging av betydningen av kvinners posisjon og erfaringer i samfunnet. Det har likevel vært, og er, skriver Jaggar, stor uenighet blant feminister om hvor stor betydning kvinners erfaringer skal ha, og hvor mye vekt en skal tillegge deres oppfatninger ved utvikling av en feministisk etisk teori. Til tross for forskjellige oppfatninger kan likevel de fleste feminister si seg enige i at den etiske teorien må utvide sitt arbeidsområde slik at kvinners interesser og erfaringer får en bredere plass.

Arbeidet med å basere en etikk på kvinners erfaringer forutsetter at kvinner har så mange felles erfaringer at de kan danne et relativt entydig og definert grunnlag for dette arbeidet. Innvendingene går blant annet på at det er så mange og store forskjeller mellom kvinner og deres erfaringer når det gjelder kultur, rase, sosiale klasser og religiøse oppfatninger, at det for mange virker søkt og ofte lite fruktbart å snakke om kvinners erfaringer generelt. Mange vil hevde at det ikke finnes noe enhetlig perspektiv, og at en ensidig fokusering på kvinners erfaringer ikke er særlig fruktbart ved arbeidet med en ekte feministisk teori. Likevel, skriver Jaggar, betyr ikke dette at fokuseringen på kvinners erfaringer og oppfatninger ikke kan gi viktig bidrag, og føre til en viktig nytenkning innenfor den etiske teori.

Om fokuset på menn i den etiske teorien

I Vesten i dag legges det vekt på at det skal være full likestilling mellom kjønnene. Kvinnen har, på lik linje med mannen, fått sin stemmerett ved valg i de vestlige land og her er hun også likestilt mannen juridisk. Kvinnen og mannen skal vurderes likt. Men til tross for at full likestilling mellom kjønnene betones i den grad den gjør, mener mange feminister at det fortsatt er en helt klar fokusering på menns interesser i den praktiske politikk. Enkelte ganger, mener de, kan denne ulikheten eller diskrimineringen henge sammen med en feilaktig bruk av den etiske teorien. Mange mener også at det faktisk ligger en partiskhet, til fordel for mannen, i selve teorien. Etisk teori, er i følge dem, så infisert av maskulin kjønnethet og såkalte maskuline verdier at den kun vil ha anvendbarhet for en del av befolkningen, da den mannlige. ”Å basere etisk teori på en modell av mennesket som speiler menns særegne erfaringer og verdier er problematisk, mest fordi det bare fanger opp det etiske perspektivet hos et utvalg av befolkningen” (Jaggar 2003:191)

Feminstisk etisk teori, som et motstykke til den eksisterende etiske teori, legger derfor særlig vekt på utforskning av måtene kulturell undervurdering av kvinner og det feminine kan være reflektert og rasjonalisert inn i sentrale begreper og metoder innen moralfilosofi. I sitt essay vurderer Jaggar en rekke forskjellige feministiske synspunkter på hvilke konsekvenser denne undervurderingen av kvinnen bør få for den vestlige etiske teori.

Om den nye etiske teorien

Jagger kan oppfattes dithen at fokuseringen på de spesielle aspektene ved kvinners liv og understrekningen av kvinners oppfatninger må føre til en revurdering og gjennomtenkning av de premissene som ligger til grunn for den moderne etiske teori. I sitt essay stiller hun imidlertid spørsmål ved verdien av enkelte feministers forsøk på å bruke det de mener er kvinners særegne erfaringer og sentrale verdier som en viktig basis for en ny etisk teori. Jaggar tar særlig opp omsorgsetikken som et resultat av disse forsøkene.

Om de ”kvinnelige” verdier

Omsorgsetikerne vil vektlegge det de ser på som sentrale ”kvinnelige” verdier, for eksempel omsorg og pleie, da spesielt av egne barn. Dette innebærer følelsesmessig sensibilitet og lydhørhet ovenfor behovene hos andre og intimitet, kontakt og ansvar. Omsorgsetikerne hevder at oppmerksomhet ovenfor det de mener er kvinnens moralske erfaring, fremmer verdier som er etisk overlegne den moderne etisk teorien. De mener også at omsorgsetikken gir en mer adekvat forståelse av moralsk subjektivitet og rasjonalitet.

Om Jaggars syn på omsorgsetikken

Jaggar mener at omsorgsetikken har avdekket svakheter ved moderne etisk teori. Hun mener at disse svakhetene henger sammen med en relativt systematisk utelukkelse av kvinners erfaringer og bekymringer. Hun refererer til psykolog Carol Gilligan når hun ser på kvinners moralske perspektiv i forhold til menns. ”Kvinner og jenter har en tendens til å se seg selv som forbundet til andre og frykte isolasjon og å bli forlatt, i motsetning til menn, som det sies ser seg selv som avskilt fra andre og å frykte forbindelser og intimitet.” (Jaggar 2003: 193) Ifølge Jaggar kunne Gilligan rapportere at siden kvinner har en forståelse av seg selv som relasjonsmennesker gir dette dem et annet moralsk perspektiv. Gilligan mener også, ifølge Jaggar, at dette moralske perspektivet gjør at kvinner heller vil analysere moralske dilemmaer som ansvarskonflikter framfor rettferdighetskonflikter. Dette moralske perspektivet vil ligge til grunn i en såkalt omsorgsetikk. Jaggar hevder dermed at moderne etisk teori frykter at rettferdighet skulle bli undergravet hvis det blir lagt for mye vekt på disse verdiene. Tenkningen innenfor omsorgsetikken blir ofte satt opp mot det vi finner innenfor den såkalte rettferdighetsetikken. Mens rettferdighetstenkningen fokuserer på strukturen i en etisk situasjon og bevisst ignorerer identiteten til de involverte, er omsorgstenkningen kjennetegnet ved en særskilt etisk orientering mot konkrete personer. Her kan en jo stille spørsmål ved om ikke omsorgsetikken rett og slett tar vekk rettferdighetsbegrepet. Nemlig at alle får lik behandling i like situasjoner. I omsorgsetikken ser det ut til, for meg, at de menneskene som står nær deg, for eksempel egne barn, får høyere moralsk status enn de som ikke er familiært, eller på andre måter, nært knyttet til deg. Kan en da si at omsorgsetikken rettferdiggjør ”moralske forbrytelser” mot personer utenfor ens egen etiske orientering?

- Mother and child, falsk feministisk etisk teori?

Etter Jaggars mening må en adekvat etisk teori utvikle måter å inkludere kvinners moralske perspektiv så vel som perspektivene til andre medvurderte eller marginaliserte grupper. Hun mener at den måten omsorgsetikken så langt har prøvd å få kvinneperspektiv inn i den etiske teorien på, er problematisk, både ut fra metodologiske prinsipper og etisk praksis. I sin vurdering av omsorgstenkningen sier Jaggar at denne særegne kontroversielle egenskapen som tilskrives denne tenkningen er dens partikularisme. Det betyr blant annet at konklusjonene ikke er universaliserbare og at tenkningen ikke formidles gjennom generelle prinsipper. Jaggar stiller også det fundamentale spørsmålet: ”Kan etisk teori bygges på kvinneerfaring?”. Hennes analyse av dette spørsmålet konkluderer blant annet med at den radikale partikularismen i omsorgstenkningen utfordrer en grunnleggende antagelse i moderne etisk teori som går ut på at vurdering av enkelthandlinger eller praksiser, forutsetter referanse til visse generelle grunnleggende prinsipper. Jaggar mener videre at mange av de ”naturalistiske” kvinneperspektivene noen feminister har betont i arbeidet med å utvikle en feministisk etikk kan føre en inn på en blindvei. Hun viser i sitt essay til en rekke farer ved å bygge en etisk teori på empirisk erfaring. Noen av disse farene kan være konvensjonalisme, som ser aksepterte verdier og tankebaner som selvbegrunnede. En annen fare kan være at etisk naturalisme har store metodologiske problemer.

Jaggar understreker temmelig kontant at verken omsorgsetikk eller forsøkene på utelukkende å basere etisk teori på kvinners erfaring bør sees som ”essensielt feministisk” (Jaggar 2003 :192). Videre refererer Jaggar til bekymringer fra feministiske filosofer som spør om omsorgsetikken er for lite mistenksom overfor den typiske kvinnelige moralske svakhet som selvoppofrelse. Dette er av noen karakterisert som en slavemoral hos kvinnen. Andre bekymringer grunner i omsorgens fokus på andres konkrete behov i visse situasjoner. Jaggar er redd for at en slik fokusering kan lede oppmerksomheten bort fra sosiale strukturer som er skyld i disse behovene. Siden situasjonene oftest bare involverer noen få personer kan det også, som nevnt i tidligere avsnitt, stilles spørsmål ved om en slik modell kan unngå å bli partisk ved å gi noen personer høyere moralsk status enn andre avhengig av vår egen tilknytning til dem.

- Mor Theresa, en avsporing av feministisk etisk teori?

Jaggar viser til at omsorgsetikere hevder at kulturell feminin erfaring legger et grunnlag for en etisk visjon som er vesentlig forskjellig fra den som fremmes av moderne etisk teori. Hun mener at ubetingede generaliseringer av menn og kvinners erfaringer er tvilsomme. Det er vanskelig å finne empirisk belegg for generalliseringer om store og varierte gruppers erfaring. Jaggar sier at undersøkelser av den empiriske gyldigheten av omsorgsteoretiske påstander om å finne en kobling mellom sosialt kjønn og omsorg ofte har vært mislykket.

Når omsorgsetikerne nå kun fokuserer på hva som er de kvinnelige erfaringer og verdier for å kunne danne en ny etisk teori, gjør de da ikke den samme feilen som er begått allerede i den etiske teorien som er knyttet opp mot spesifikke mannlige erfaringer? De fokuserer igjen kun på en del av befolkningen i stedet for hele, slik at etikken bare får gyldighet for noen. Spørsmålet blir om det er mer moralsk gyldig å fokusere på den kvinnelige delen av befolkningen enn de mannlige.

Om Jaggars syn på feministisk etisk teori

Det er klart av denne korte gjennomgangen av forskjellige synspunkter, at Jaggar avviser at omsorgsetikken kan klassifiseres som en ekte feministisk teori. Det følgende er noen av Jaggars synspunkter på hva en moderne feministisk etisk teori bør inneholde. Dermed skulle det bli enda klarere at hun mener at noen av omsorgsetikernes oppfatninger egentlig innebærer en avsporing av den pågående debatten om hva som må være grunnlaget for en ekte feministisk etikk.

Jaggar mener at globaliseringen har gitt ny aktualitet til spørsmålet om hvor vidt etiske standarder er universelle eller ikke. Hun hevder at enhver etisk visjon som skal rettlede global utvikling må vokse fram av grundige og eksplisitte demokratiske diskusjoner om mål og midler. Etisk teori må, ifølge Jaggar, dekke et vidt område av intellektuelle undersøkelser som går på spørsmål om moral generelt, fremfor de umiddelbare praktiske bekymringene. I sitt arbeid arbeider hun blant annet med å tenke over hvordan moralsk begrunnelse kan bli klarere og mindre elitistisk og autoritær. Hennes versjon av feministisk etisk teori har derfor flere klare kjennetegn. Først utnytter den kjønnskategorier og andre uatskillelige kategorier som fanger opp sosial forskjell og hierarki på det teoretiske, så vel som på det praktisk-etiske plan. Deretter utvider teorien etikken til å inkludere etikken selv. Jaggar sier at det betyr at den gjør en etisk analyse av etikken, den etiske teorien om etisk teori. Siktepunktet er å produsere en etisk teori som ”vi anerkjenner som å være begrenset og midlertidig, sett fra våre egne situerte perspektiver” (Jaggar 2003:211)

Jaggar (2003:197) skriver også at ”en betingelse for at en etisk teori skal kunne regnes som feministisk, er at den skal tilby et begrepsapparat som er tilstrekkelig for å kritisere alle former for mannlig dominans”. Som et siste spark til omsorgsetikken skriver Jaggar at hun tviler på at den inneholder akkurat dette, men at den heller, ved å trekke frem det som ansees som klassiske ”feminine” egenskaper, viderefører de stereotype kjønnsrollene og understreker den mannlige dominans. Stereotypen tilsier at kvinnen er mer lydhør for behov og er mer omsorgsfull enn mannen. Kvinnen vil altså, ut i fra denne gamle stereotypen, egnes bedre til å være hjemme og ta vare på hus og familie enn det mannen gjør. Men det er jo nettopp dette rollemønsteret som så mange kvinner og feminister har slåss mot gjennom historien og jeg mener at det, etter Jaggars definisjon av hva som kan regnes som feministisk, vil være vanskelig å påstå at omsorgsetikken er nettopp det.