|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||
|
Sex, løgn og videotape
Etter at Conflict og baksiden.net i løpet av de siste dagene har blitt viet betydelig oppmerksomhet i rikspressen i forbindelse med vår skivebom i terrorjournalist-saken har et større antall kilder kontaktet vårt nettverk med tips og informasjon om saker som ikke har vært omtalt i media fordi de ikke er i overensstemmelse med de etablerte medienes grunnsyn. Conflicts redaksjon jobber på spreng med å gruppere og verifisere denne store mengden informasjon og vil publisere dette fortløpende. En av sakene som tidlig lot seg verifisere tok form etter en henvendelse fra en sentralt plassert FrP'er. Vedkommende har vært aktiv i partiet i lengre tid og kan fortelle om sjokkerende forhold internt i FrP. Kilden ønsker ikke selv å stå fram, da hun har valgt å fortsette sitt engasjement i FrP trass forholdene som kommer fram under, men har valgt å gå til Conflict med denne informasjonen fordi vi - tross anmeldelser og trusler - ønsker å forbli en kilde til alternativ informasjon også i fremtiden. Utukt
Høsten 2001 ble det norske folk vitne til et internt oppgjør i FrP der hovedpilarene var to større sex-skandaler. Saken ble utløst da FpUeren Catrine Rustøen på årsmøtet i Hordaland FrP uttalte fra møtets talerstol at hun hadde blitt voldtatt av ”en sentral tillitsvalgt i partiet”. Terje Søviknes var den gang Carls kronprins, men det hadde lenge versert rykter om at han skulle ha vært involvert i sex-skandaler som potensielt kunne skade partiet. Rustøens tale ble koblet til disse ryktene slik at det ble skapt et falskt inntrykk av at hun påsto at Søviknes skulle ha forgrepet seg på henne. Dette fordi Rustøen selv ikke ville navngi gjerningsmannen. Denne forsmaken gjorde at hele landet hadde full oppmerksomhet på Søviknes underliv i ukene som fulgte. Søviknes forsøkte å ri stormen av ved å delta i et TV-program sammen med Siv Jensen der de begge uttrykte at Søviknes ikke hadde gjort noe som kunne skade partiet. Slike tarvelige rykter kunne de dermed legge døde. Bakgrunnen for Søviknes skråsikkerhet var at han visste at han aldri hadde hatt noe seksuelt samkvem med Rustøen, som riktignok var kjent for å pleie seksuelle kontakter med flere mannlige partifeller. En av dem er nå svært høyt oppe i partihierarkiet. Det Søviknes derimot hadde glemt vart at han noen måneder tidligere hadde deltatt på FpUs landsmøte. Der hadde han stiftet bekjentskap med den 16årige Christina. Søviknes lot seg da lede inn i fristelsen og tok med den unge kvinnen på rommet for en meget privat konferanse. Da Christina senere sto frem med sin historie ble dette slått stort opp. Internt i partiet dreide raseriet seg ikke om at han hadde vært utro mot sin kone. Ei heller at han hadde sex med en 16-åring med rusproblemer. Men at han hadde lurt selveste Siv til å gå god for ham på TV. Om Siv da kjente til sexakten mellom Christina og Terje ved FpUs landsmøte er ukjent for Conflict. Redaksjonen har valgt ikke å be Jensen om en kommentar da man anser det for lite sannsynlig at hun ville kunne erindre dette klart, nesten fem år etter begivenheten fant sted. Det er også lite trolig at Jensen vil gjøre noe så upolitisk som å fortelle sannheten.
Bak medias søkelys
De ovennevnte forhold må antas å være kjent for Conflicts lesere. Det som derimot ikke kom frem, var at Christina etter stevnemøtet med Søviknes gikk ut på gangen. Der møtte hun en Jørund Henning Rytman (bildet) som hun også falt for og umiddelbart hadde sex med. Rytman, som nå representerer FrP på Stortinget, tipset pressen om dette slik at saken skulle bli best mulig belyst. Men et samlet pressekorps valgte å fortie dette. Bakgrunnen må være frykt for at denne tilleggsopplysningen ikke ville være egnet til å styrke inntrykket av at pikens seksuelle omgang med Søviknes ville påføre piken alvorlige psykiske skader. Riktignok kan det innvendes at sex med Søviknes kan ha vært noe mer belastende da Carls daværende kronprins (Søviknes tekstet selv Christina dagen etter med signaturen ”Prinsen fra Os”) i motsetning til Rytman hadde visse utseendemessige fellestrekk med den amerikanske tegnefilmfiguren Butthead. Conflict mener dette er en utmerket illustrasjon på hvorledes norsk presse arbeider for å gjøre små saker store og ramme politiske krefter man ikke liker.
- Butthead til venstre, Søviknes til høyre
Voldtekt? - Politiet dysser ned Men hva med Rustøen som
presenterte sin angivelige voldtekt som aperitiff for det norske
mediepublikum? Etter hvert ombestemte hun seg og navnga formannen i Oslo
FpU, Chim Kjølner, som overgriper. Kjølner ble gjenstand for
etterforskning. Som mange vet er rettssikkerheten til voldtektsanklagede
i Norge ikke god. I følge folk som hadde kjennskap til saken virket ikke
Chims I følge løse rykter som Conflict ikke har kunnet verifisere, skal en av Kjølners slektninger ha spilt golf med en statsadvokat på den tid da saken var til behandling. Men Conflict har ikke funnet tilstrekkelige holdepunkter for at dette er årsaken til at saken unngikk videre behandling i rettsystemet. Det er imidlertid grunn til å bemerke at de fleste andre som av to uavhengige vitner beskyldes for voldtekt og forsøk på voldtekt ville bli tiltalt og dømt til å sone en lang fengselsstraff . Kjølner har landet på bena både i politikken og næringslivet.
Videofilm og etterretning
Kilden forteller videre om et FrP preget av et slags internt etterretningsvesen som driver etterforskning blandt partiets medlemmer for å avdekke hvem som er lojale mot partiledelsen og hvem som ikke er det. Dette arbeidet gikk til tider så langt at man ved flere anledninger i all hemmelighet filmet landsmøter for senere å studere opptakene med hensyn på å avdekke hvem som klappet for Carl I. Hagens taler og hvem som ikke gjorde det. Samtidig skal samtlige i FrPs sentralstyre ha kjent til at partiets økonomiske politikk (å dele ut oljepenger) er det reneste sludder designet for å føre det norske folk bak lyset. Den eneste som ikke innså dette var den nå avdøde John Alvheim. På møter der Alvheim ikke deltok, skal man ha gjort narr av ham for hans manglende innsikt i partiets enorme økonomibløff. Alvheim skal ha nektet å ta imot Carl I. Hagen og Siv Jensen på sitt dødsleie. En annen som ble lurt trill rundt som en del av partiledelsens strategi var Vidar Kleppe. I henhold til flere kilder skal det ha foreligget en avtale mellom Kleppe og Hagen, der Kleppe skulle komme med utspill som var kritisk til innvandring av fremmede til Norge, mens Hagen deretter skulle dementere. Tanken var at man på den måten skulle favne både ekstremrasister og moderate velgere. Imidlertid skal partiledelsen på et tidspunkt, i all hemmelighet, ha bestemt seg for å vrake innvandring som sak. Mens Kleppe oppfylte sin del av avtalen gikk Hagen plutselig svært mye lenger enn det Kleppe trodde var avtalt. Kleppe ble rett og slett ekskludert fra FrP med beskjed om at han var en "edderkopp" og en versting. Tilbake satt en himmelfallen Kleppe, ekskludert fra et parti han hadde medvirket til oppbyggingen av for at partiformannen skulle oppfattes som "seriøs politiker" av det etablerte politiske miljøet i Norge. Kleppe har siden dette brukt mye av sin tid i mikropartiet Demokratene til å belyse at innvandringen til Norge har økt eksponensielt siden FrP fikk makt på stortinget. Mens FrP har sittet i byråd i Oslo har det ankommet rundt 50 000 nye innvandrere til kommunen.
En sleip karrierestart Svik og lureri skal dog ikke være nye takter for FrPs nå avtroppede formann. I partiets barndom, den gangen det gikk under navnet "Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter" ble Carl Ivar Hagen medlem. Han røk imidlertid raskt uklar med lederen, Anders Lange, og sistnevnte ekskluderte Hagen med beskjed om at "dette er personlig". Hagen gikk så over til et miniparti kalt "Reformpartiet". Etter Langes død ble eksklusjonen omgjort og Hagen vendte tilbake til Anders Langes parti. Med seg hadde han medlemslisten til Reformpartiet som var blitt stjålet fra deres partihovedkvarter. Reformpartiet varslet søksmål og Hagen skulle overlevere 30 000 NOK som betaling for listene for å avverge dette søksmålet. Flere kilder bekrefter overfor Conflict at Hagen beholdt disse pengene selv. Etter Hagens retur til Anders Langes parti ble samtlige av dem som hadde talt for opphevingen av eksklusjonen etter Langes død ekskludert av Hagen selv. Ironisk nok hang Hagen for noen år siden et stort portrett av Lange på sitt kontor.
------------------------------------------------------------
Conflict har mottatt tips om liknende forhold i flere av de andre partiene og vil gjengi dette i den rekkefølge det lar seg verifisere.
Tilstøtende saker:
|
||
forklaringer
like overbevisende på alle i ungdomsorganisasjonen.
Da et annet kvinnelig landsmøtedelegat i sin
forklaring til politiet nevnte at den samme Kjølner samme kveld hadde
vært amorøs med voldelige overtoner overfor henne, ba politikvinnen som
opptok forklaringen om at dette momentet ble droppet, da det ville kunne
ha uheldig innvirkning på saken. Dette er
et eksempel på at folk i politiet tidvis er langt snillere enn det noen
kan håpe på. Kjølnerfamilien har lenge vært kjent for å være rike.
Hjørnestenen i formuen var lenge kleskjeden Adelsten. I forretninger er
det viktig å nytte anledninger som byr seg. Forfader Kjølners kjøp av en
jødisk klesbutikk i 1942 viste seg senere å være meget godt timet.
Senere har det vist seg at også Chim Kjølner selv har utmerket nese for
gode forretninger da han som hovedmann klarte å lokke nordmenn til å
investere flere hundre millioner kroner i selskapet ”The 5 Percent
Community”. Til tross for at evnen til å forvalte den innskutte
kapitalen ikke var fullt på høyde med evnen til å tiltrekke seg
investorer, skal Chim Kjølner ha tjent et tosifret antall millioner på
det som skulle bli et av de største finansielle eventyr i norsk
næringslivs historie. 