|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||
|
Israel, Palestina og Arabia - En krig i saktefilm
- En arabisk aktivist avfyrer en ItO 86 bakke-til-luft-rakett. Ito86 er et 72mm, varmesøkende (ikke IR) rakettvåpen som bærer 0,39 kg sprengstoff til 3500 meters høyde. Rekkevidden i overkant av 5,2 kilometer. Våpenet er produsert av Sovjetunionen. Klikk på bildet for å se ItO i kamp. Det advares mot svært sterke scener!
Hamas fikk flertall i den palestinske valget 27. januar 2006. Hamas har siden opprettelsen påtatt seg ansvar for en rekke angrep på sivile mål i Israel. Deres overordnede mål, foruten sharialovgivning, er utdrivning av jødene fra Palestina og det som i dag er staten Israel. De palestinske selvstyremyndighetene har dermed Israels utslettelse på dagsorden. Israels myndigheter nekter på sin side å henvende seg til Hamas, men benytter i steden direkte tale til det arabiske folk i Palestina; "You have a problem".
”Venstresidens” oppfordring til boikott av staten Israel I den siste tiden har deler av ”venstresiden” i norsk politikk arbeidet for å få et mer aktivt liv i kampanjen mot staten Israel. Etter at Kristen Halvorsen og en del andre meningsfeller måtte bremse opp noe i sin iver etter sterk intervensjon fra statsminister og utenriksminister skulle en kanskje vente en noe mer forsiktig og avventende holdning. I et innlegg i Aftenposten (24.01.06) maner stortingsrepresentant Ågot Valla (SV) og partisekretæren i SV, Edle Daasvand Skjæveland til nye og ensidige angrep på staten Israel. I første omgang skal SVs "Solidaritetskampanje(...) under ledelse av SVs partiorganisasjon innlede en lenge planlagt kampanje". "En forbrukerboikott av israelske varer kan være et virkemiddel (...) en forbrukerboikott kan derfor være en direkte støtte til det palestinske folket”. I innlegget presenteres også et, etter vår mening, svært ufullstendig og unyansert bilde av konflikten i området.
- Arabiske aktivister (delvis uniformert- dersom hodeplaggene skiller dem distinkt fra sivilbefolkningen) gjør seg klar til angrep med rakettvåpen. Våpnene er av typen RPG7 (P.П.Γ-7) og er på bildet ladd med med anti-panser granater av type PG-7VL. Våpnet er en sovietisk etterkrigsutgave av den tyske Panzerfaust. Legg merke til sivilbefolkningen i bakgrunnen. Klikk på bildet for å se RPG7 med PG-7VL panserbrytende granater i kamp (natt).
Dette innleggget og en rekke andre i samme lei vitner om en nesten utrolig grad av historieløshet og i tillegg et manglende psykologisk gangsyn i deler av den norske meningsdannende oppinion. Det har siden opprettelsen av Staten Israel (med massiv støtte fra FN) i 1948 blitt begått en rekke kritikkverdige handlinger av israelske jøder og landets myndigheter. La oss dog understreke at staten Israels historie ikke begynte i 1948. Jødene i Israel trekker med seg en tung historisk arv. Skal en forstå reaksjonene til mange av jødene i Israel i dag må en ta bryderiet med å se noe på denne arven. Israelske myndigheter blir ofte beskylt for overreaksjon når landet og borgernes sikkerhet blir utfordret. Imidlertid ble staten Israel forsøkt tilintetgjort av de arabiske naboer helt fra første dag og ble tvunget til en hard politikk for å overleve alle angrepene. En skal ikke legge skjul på at jødiske organisasjoner som Stern, Irgun og Hagganah til tider kunne opptre svært hardhendt både før og etter opprettelsen av Israel. Det israelske forsvar slår tungt til under "straffeaksjoner". Men hvilket virkelig, reelt alternativ finnes det egentlig?
- Palestinere (ikke uniformert) beskyter Israelske områder med en M19 60mm bombekaster (HE granater), et unøyaktig områdevåpen. Skal en forstå noe av de israelske handlinger og reaksjoner i dag må en i det minste forsøke å forstå at det jødiske folk som ikke noe annet folk på jorden bærer med seg en tung historie. Israelittenes historie de siste 2700 år er full av undertrykkelse, tvang og massedrap. Erfaringene fra historien viser også med all tydelighet at dette folket ikke kan stole på noen aktiv støtte fra andre når dets eksistens står på spill. Norsk Israelpolitikk ser ut til å ha tatt et langt skritt i å leve opp til slike erfaringer.
- Arabiske aktivister (ikke uniformert) ber til Allah vendt mot Mekka. Mot veggen er det oppstilt en RPG-7 og en Dragonov (7.62 x 54) skarpskytterrifle. Klikk på bildet for å se Dragonov i kamp.
Et historisk tilbakeblikk Dagens israelere lever som sine forfedre i historien. Båndene til jødenes opplevelser mange tusen år tilbake er svært sterke. Dette er et også et politisk element historieløse nordmenn har vanskelig for å forstå betydningen av. Conflict bringer derfor en kort historikk som er en del av Israelittenes mentale ballast og identitet. ca 930 f.Kr Delingen av det jødiske kongeriket etter kong Salomo i de to jødiske statene Israel og Juda, med Israel i nord med hovedstad Samaria, og Juda i syd med hovedstad Jerusalem. 722 f.kr. Staten Israel blir erobret og knust av assyrerne. Landets befolkning ble nesten utslettet. Nordriket forsvant i historien. (De "10 bortkomne stammer"). 598 f. kr. Babylonerene erobrer Judas hovedstad Jerusalem. 587 f.kr. Etter jødiske forsøk på opposisjon blir landet okkupert og deler av befolkningen deporteres til Babylon. Tempelet ødelegges. 539 f.kr. Perserne under kong Kyros knuser Babylonia. En del av jødene får tillatelse til å vende tilbake til hjemlandet. Landet får et slags delvis selvstyre under persisk overherredømme. Tempelet bygges opp igjen. ca. 331 f.kr. Grekerne under Alexander den stors ledelse knuser perserriket og okkuperer Israel. 323 f.kr. Etter Alexanders død i faller Israel under den Ptolemaiske del av Alexanders storrike. Det blir et økende trykk på jøder med forsøk på hellenisering. 175-164 f.Kr Under Antiokus IV Epifanes av Selevkidene blir tempelet i Jerusalem vannhelliget ved at man reiser et alter for guden Zevs som ved befaling skal være likeverdig med jødenes gud JHVH. Deler av budene og påbudene i Moseloven og en rekke jødiske skikker blir forbudt. Dette provoserer frem et omfattende og blodig opprør mot undertrykkerne. 165 f.kr. Jødene under ledelse av Judas Makkabeus beseirer okkupasjonsmakten og kan proklamere et relativt stort frigjort område som en uavhengig jødisk stat. Tempelet i Jerusalem blir "renset" for avguden Zevs med fler. ( Minnet om "renselsen" feires i dag i "lysfesten", Hanukka). Denne jødiske staten består bare i rundt hundre år. ca. 65 f.kr. Romerne okkuperer området og innsetter sitt styre. Ny undertrykkelse av jødene. 66-73
- Tempelet i Jerusalem slik det så ut før år 66. I dag ligger El-aksa moskeen på samme sted. Klikk på bildet for forstørrelse. Opprør mot Romerne. Jødene kjemper i forvilelse og dødsforakt en kamp, iallfall delvis for sin tro på sin gud JHVH. Opprøret utvikler seg til et fryktelig blodbad. Romerne tar ingen særlig hensyn til sivilbefolkningen. Både de jødiske opprørerne og Romerne lider store tap. Romernes krigføring ser ut til å kjøre seg fast i en innbitt motstand fra jødene. Etterhvert ble elitelegionene nr.XV under Titus, og nr.V og nr.X under Vespasian satt inn for å bidra til å slå ned opprøret. Kampene om tempelet i Jerusalem var særlig voldsomme. Forsvaret av templet ble fortsatt til absolutt siste mann. Tempelet, med det aller helligste rommet avslutningsvis, jødenes helligste sted på jorden, ble tatt om ettermiddagen den 30-august , 70 e.Kr. Romerske soldater satte så fyr på templet som ble totalt ødelagt. Alle som ble tatt til fange, kvinner,barn og gamle ble slaktet ned. Det fortvilte opprøret fortsetter andre steder i byen etter at tempet har falt. Jerusalem blir forsvart hus for hus. 26. september år 70.
- Kampene om Jerusalem. Klikk på bildet for forstørrelse Jerusalem faller. Romernes straffereaksjoner var forferdelige og svært omfattende. Etter at Jersalem faller fortsetter forbitrede kamper andre steder i landet. Heltene på festningen Masada kjempet i sann dødsforakt mot veldig romersk overmakt. 2. mai, 73
- Oversiktstegning over Masada. Klikk på bildet for forstørrelse. Masada faller. 960 jøder dør. De siste overlevende begår selvmord for ikke å falle i romernes hender. Den samtidige romerske borger Josefus Flavius beskriver i sin "Den jødiske krig" deler av kampene om Masada. Han beskriver jødenes holdninger gjennom sine beskrivelser av kampene. Han referer den jødiske kommandant Eliesers ord til de overlevende da det hele nærmet seg slutten: "For lenge siden bestemte vi oss for hverken å tjene romerne eller noen andre, men bare JHVH" "....la oss dø som frie menn med våre hustruer og barn, og nekte romerne seiersgleden". Også i dag feires jødene i Masada som helter av jøder over hele verden. 130 Etter nye jødiske opprørsforsøk følger den endelig utdrivelsen av jødene fra landet.
Erfaringene fra utlendigheten, diasporaen som varte til 1948 har satt sine dype spor i den jødiske folkesjelen.- Under diasporaen har det jødiske folk overlevd diskriminering, grader av undertrykkelse og forskjellige typer forfølgelser, i større eller mindre grad i nesten 2000 år. Forfølgelsene under Hitler er langt fra enestående i den sammenheng. Inkvisisjonens arbeid i Spania, de omfattende jødeprognomene i Russland i det 18 og 19 århundre og Mohammeds fremferd i Medina er andre eksempler. Ingen jøde kan stille seg likegyldig til sitt folks historie. Intet annet folk har en slik nesten 2700-årig lidelseshistorie. Erfaringene har demonstrert for jødene at de i allefall hittil har stått helt alene og uten noen hjelp fra noe annet folk.
- Fortid og nåtid er ett. Det israelske luftforsvar flyr over ruinene av Masada. Klikk på bildet for å se den israelske "rullende sverd" UH60-skvadron i kamp (natt).
Jødisk holdning etter oppstanden i ghettoen i Warsawa Jødisk historie og holdninger til bruk av våpen og krig endret seg dramatisk etter den jødiske fortvilte kamp under det jødiske opprøret i Warzawa fra april til juni 1943. Også dette opprøret endte med et blodbad, selv om eliteavdelinger fra Waffen-SS brukte to måneder på å gjenoppnå kontroll. Det var ikke mye hjelp og støtte å spore blandt den ikke-jødiske del av befolkningen hverken i Polen eller Sovjetunionen, til tross for at Josef Stalin personlig hadde garantert sin støtte. Jødenes tapre og desperate kamp mot totalt overlegne mostandere hadde en voldsom innflytelse på jøder. Blandt unge jøder steg nå ropet :"Aldri mere skal vi la oss drepe uten kamp! Aldri!" Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 har det stadig vært uro i området med mer eller mindre alvorlige konflikter. Mange israelere mener at historien nå bør ha lært dette folket at en ikke kan stole på noen utenforstående. Et sterkt og aktivt miltært forsvar blir framhevet som det enste forsvarlige i landets geopolitiske situasjon. Alt annet blir farlig ønsketenkning og jøder har noen tusen års erfaring med hva det kan føre til. Israel har flere ganger vært hardt trengt under koordinerte arabiske militære angrep fra sine arabiske naboer. Sjokket fra det egyptiske overraskende angrepet med store styrker under "Jom Kippur"- krigen, og de store israelske tap av liv lever enda hos mange. Det kunne gått enda verre for Israel, kun tilfeldigheter og feilvurdringer fra egyptisk side avgjorde utfallet av krigen. I tillegg kommer politiske uttalelser som helt åpent forutsetter utslettelsen av staten Israel, Hamas har etter valget fastholdt at deres mål er sharialov og utslettelse av Israel. Israelerne oppfatter dette som en kamp på liv og død, hvor også jødenes tro og eksistens utfordres. De mulige konsekvensene av et tap i en krig mot araberne ligger stadig i bevisstheten hos mange Israelere. Det er temmelig kort avstand fra deler av Vest-bredden til de Israelske storbyene, noe som gjør forsvar av store grupper sivile vanskelig eller umulig i en alvorlig krigssituasjon.
Reaksjoner på oppfordringen til boikott av Israel Denne raske oppramsingen av deler av jødefolkets historie sett i sammenheng med en helt grunnleggende kunnskap om dets tunge religiøse ballast (som bla. finnes beskrevet i det gamle testamentet i den kristne bibel) burde vel få de fleste mennesker til å forstå noe av bakgrunnen for staten Israels harde og av og til , etter vår oppfatning i trygge Norge; lite avmålte reaksjoner. Sett isolert kan det være mye rett i de historiske begivenheter som forfatterne Ågot Valla og Edle Daasvand trekker frem. Men framstillingen er svært ensidig og selektiv, og gir derfor et fortegnet bilde av den reelle situasjonen. Det faller vanskelig å begripe at noen kan mene at Norge vil bidra til å fremme fred i området ved å bidra til ensidig boikott av Israelske varer. Særlig når svært mye tyder på at de våpen som er avbildet i artikkelen er finansiert med norske midler.
- Arabisk posisjon for rakettartelleri. Med jevne mellomrom beskytes Israels sivilbefolkning med slike raketter. Innlegget i Aftenposten og manglende avskyresolusjoner mot denne type politiske utspill gjør at det kan være grunnlag for en berettiget tvil om en del norske politikere og massemedia har oppfattet alvoret i den prosessen som oppfordringen til boikott av Israel har satt i gang. Vi minner om at de massive jødeforfølgensene i Europas historie ofte først tok til i det små, med tilsynelatende ubetydelige holdningsskapende handlinger som legger det psykologiske grunnlaget for undertrykkelse i stor skala.
- Arabiske frankitører - combattanter uten uniform- benytter en taxi som oppklaringsvogn. Frankitører har ingen krav på beskyttelse av folkeretten. Som følge av okkupasjonsstatus kan heller ikke sivilbefolkningen påberope seg beskyttelse av folkeretten dersom de i utstrakt grad arbeider til støtte for okkupasjonsmaktens motstandere.
Historien har som vi har vært inne på vist temmelig tydelig at den jødiske staten Israel, fra et jødisk perspektiv, må skaffe seg sikre grenser, grenser som kan forsvares om nødvendig med militære maktmidler. Israel gjør, ut fra jødenes histotiske erfaringer, klokt i å bare stole på seg selv. SVs utspill er egnet til å manifestere denne oppfattning som korrekt.
Tilstøtende tema: Nasjonalitet; Papir eller blod?
|
||
