Kafka møter Star Wars

- The good, the bad and the idiocracy

Banale forenklinger griper om seg i medienes verden. Det foreligger åpenbart et akutt behov for å redusere selv enkle problemstillinger til et nivå som minner om undervisningsfilmer for barneskolen. Det er uvisst om dette skyldes journalistenes begrensede evner eller en tilpasning til en stadig dårligere skolert befolkning, men det fører til en hel rekke uforståelige fenomen sett med gjennomsnittsjournalistens øyne. Et eksempel ofte omtalt av baksiden.net er klimaoppslag. Et annet forenklingsparadoks som fra tid til annen skaper problemer for landets dårlig skolerte skribenter er politisk tilhørighet. Det er grunnleggende statsvitenskap/idéhistorie at plassering av politisk tilhørighet foregår langs en rekke ulike akser. I tillegg til høyre-venstreaksen (den økonomiske) opererer man med f.eks en proteksjonistisk-internasjonalistisk akse og en liberal-totalitær akse. Man kan opprette et utall av slike akser, avhengig av hvilke kvaliteter man ønsker å analysere. Dette blir imidlertid for komplisert for de overnevnte grupper og man lever derfor i Norge i et tilsynelatende endimensjonalt politisk rom. Alle politiske retninger skal ned på den økonomiske akse. For politisk forståelse er dette like godt egnet som en 1 millimeter bred kano er for en lengre padletur i Amazonas.

Et underholdende eksempel på denne manglende forståelse, og en pekepinn på hvor svikten ligger, var tilgjengelig da partiet "Nasjonaldemokratene" ble intervjuet av en journalist i forbindelse med at de hadde benyttet folkemusikk-inspirerte opptak på sine nettsider. Et av musikkstykkene var av en gruppe som bekjenner seg til marxismen. Nasjonaldemokratene fremstår på sine sider som proteksjonister på den økonomiske venstreside. Det burde være uproblematisk ( i allefall rent teoretisk), men for den intervjuende journalist fremstod det som fullstendig uforståelig. Journalisten projiserte sin manglende forståelse over på Nasjonaldemokratene med spørsmålet (noe i retning av) "men dere bruker jo musikk av sosialister, hvordan stemmer det overens med deres politiske ståsted?" I journalistens noe flate forståelsesramme falt Nasjonaldemokratene ned som høyreekstreme, noe som, basert på Nasjonaldemokratenes egne publikasjoner, fremstår som gal ende av skalaen. I en enkel og grei verden er Nasjonaldemokratene onde, og passer derfor godt som høyreekstreme sammen med hensynsløse kapitalister. Hadde Nasjonaldemokratene tilhørt de hensynsløse kapitalister, eller hatt felles politiske mål, ville de antakelig ha kjøpt og brukt TV2 til å fremføre sine holdninger, ikke en enkel nettside.

- Nasjonaldemokratenes formann slik han foreligger i Dagbladets arkiv.

Det siste bidrag til forenklingen står Harald Stanghelle for. I forbindelse med NOKAS-saken uttalte Stanghelle på TV2 den 29.06.07 at "Toska er jo hjernen". Toska er mannen som i henhold til fremstillingen i norsk media la en plan som ga ransgjengen uinnskrenket kontroll over Stavanger sentrum i nesten en time. Planen involverte indisponering av Stavanger politikammer med en lastebil og nok taktisk ildkraft til å drive tilbake de samlede politistyrker som innfant seg på ranstidspunktet. Planen omfattet også et velfungerende fluktopplegg. Alt i alt viste planen seg å være genial og har gitt Toska tilnavnet "hjernen" i norsk presse.

Når ranslaget ble arrestert var det på tross av en god plan, ikke på grunn av en. Arrestasjonene og oppklaringen kom som følge av en rekke fullstendig håpløse feil begått av de involverte, og "hjernen" utmerker seg her som spesielt hjernedød. Å ha med seg sitt førerkort, eller annen identifikasjon, under et ran som involverer krabbing gjennom knuste vinduer fremstår som lite rutinert. Å glemme det igjen i en fluktbil er noe flertallet av narkomane biltyver ikke klarer. I samme gate ble ranshetter med sporbare glassbiter lagret beleilig i en gammel båt. Andre effekter, med hår og annet snacks for rettsmedisinere med PCR-maskiner (DNA-analyse), lå lagret på belastede adresser der politiet har for vane å dukke opp. Dekkleilighter under en times kjøring fra ransobjektet ble leid av kriminelle under eget navn.

Et menig medlem av Mikke Mus-klubben kan analysere seg fram til at planleggeren og iverksetteren her er to forskjellige personer.

Så har da også Leif A. Lier sr., tidligere politietterforsker og leder for politiets beredskapstropp (for intelligent til å jobbe i politiet?) for lengst fortalt det norske folk at mannen som planla ranet aldri var i nærheten av Stavanger. Den egentlige hjernen er - i henhold til Lier, en forfatter og en artikkel i Vi Menn - en albaner som er kongen av Stockholms underverden. Det passer også godt med at "hjernen" som glemte igjen sitt førerkort i ransbilen, har klart å gjemme ranspengene slik at politiet ikke finner dem. De er etter all sannsynlighet for lenge siden hvitvasket gjennom den svenske utelivsbransjen.

Den 2 meter høye, habile skytter og kickbokser på over hundre kilo, Erling Havnå, uttalte til pressen i forbindelse med første runde med muntlig hovedforhandling at han var livredd for å fortelle det han visste. På det tidspunktet var alle de involverte dømt til lange straffer.

Likevel omfavner den analytiske spesialist Stanghelle fremstillingen av "hjernen" David Toska. Det må være han som står bak, han ser jo ut som en yngre Egon Olsen.