V

BACH BENEKTER ALT?

I en diskusjon i forbindelse med en artikkel om Tor Erlend Bach utlagt på Wikipedia går det fram at Magasinet-Monitors egentlige redaktør gjennom "en venn" benekter all kontakt med Blitzmiljøet, AKP og tidsskriftet Røde fane. Les diskusjonen her. Bach og hans bakgrunn er imidlertid godt kjent for CONFLICTS research-avdeling og for ordens skyld kan det være interessant å gjengi en artikkel skrevet av Bach selv for tidsskriftet "Røde Fane" - Akps medlemsblad - med interessante uttalelser som;

- "Vi er nødt til å innse at voldsbruk kan være riktig."

- "Jeg kan gå med på at det etter aksjoner av typen storme "Trappa" kan være ønskelig med agitasjon omkring hvorfor det skjedde".

- "Det jeg imidlertid tror er farlig, er å få en debatt mellom de "snille" som er mot vold og for massemobilisering og de "slemme" som bare vil slå. Det er ikke der skillelinjene står i praksis. Jeg tror at en sånn debatt bare vil føre til overkjøring av verdifulle aktivister og til å bryte ned en antirasistisk front som hittil har vist seg slagkraftig." (Bach bekrefter faktisk her at det ikke finnes et skille mellom selvutnevnte "fredlige" antirasistiske organisasjoner og voldsmiljøene med samme politisk motiv.)

For ordens skyld, og siden enkelte aktører på den ekstreme politiske fløy i Norge etterhvert har blitt ganske gode på å sleipe seg unna sin bakgrunn og sine tidligere gjerninger er både artikkelsiden og debatten lagret av CONFLICT. Bachs innlegg kan leses i sin helhet her. Det kreves ikke doktorgrad i statsvitenskap eller ansettelse i politiets personspaningsgruppe for å forstå hvilke Kafèer i Pilestredet hr. Bach frekventerte på det tidspunkt artikkelen ble skrevet.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Magasinet Monitor

- Hat bringer en mann fra bøtteknott til rikssynsing til bøtteknott

Magasinet Monitor startet som en bladutgivelse på 90-tallet med hemmelig redaksjon bestående av Liv og Truls Westad fra Bergen. Den hemmelige redaksjon ga jevnlig ut et magasin som sammen med publikasjonene med utgangspunkt i miljøet rundt Cafè Blitz skulle holde marxistiske ungdomsaktivister oppdatert om deres edsvorne  motstandere - grupperinger av skinheads, nasjonalister, innvandringsmotstandere, kristne fundamentalister og nynazister. I dag fungerer Magasinet Monitor som en sjeldent oppdatert nettside med den hensikt å gi mannen i redaktørstolen siden tusenårsskiftet, Tor Bach (født 11. oktober 1964), en slags sakkyndig status når han uttaler seg i media og rettssystemet som egenerklært ekspert på deler av det norske politiske miljø.  

Fenomenet Bach

Aktivisten Tor E. Bach var tidlig sentral i Magasinet Monitor. Bach har en lang, men merkelig fartstid som politisk aktivist. Allerede på slutten av 80-tallet var Bach å treffe i sammenhenger som involverte Blitzmiljøet. Imidlertid fant unge Bach det litt problematisk å bli akseptert, selv på cafè Blitz. Blitzmiljøet er i stor grad bygd opp rundt et tradisjonelt voldsforherligende kjønnsrollemønster der unge menn imponerer de kvinnlige elementer ved modige og selvoppofrende angrep på politi, andre representanter for øvrigheten og deres foreldre og politiske motstandere, dog uten særskilt risiko for liv og helse. Som ung legningseksibisjonistisk homofil mann hadde Bach problemer med å passe inn i denne dynamikken og utviklet derfor alternative strategier for å få den oppmerksomhet som er det bevisste eller ubevisste grunnlag for tilslutning til slike kretser. En rekke krumspring og papirorganisasjoner - av typen "Millitant Barbie Action" - ble opprettet, men viste seg kontraproduktive og bidro kun til å manifestere miljøets inntrykk av Bach som en slitsom eksentriker.

"Research" og kniv

Da stammekrigen med skinheads, nasjonalister og ny-nazister kuliminerte mot midten av 90-tallet gjennomgikk blizmiljøet en brutalisering. Miljøet adapterte nynazistenes svarte uniformer og våpen og sprenglegemer ble en del av hverdagen. Bach, som nå hadde passert midten av 20-årene tilpasset sin strategi til miljøets forventninger og ble etterhvert anerkjent som en fanatisk og farlig kjemper. Bach bar kniv ved alle tilstelninger og snakket ofte om bruken av disse. Under en fotokonfrontasjon politiet avholdt for en ung skinhead som var blitt knivstukket høsten 1994 ble Bach pekt ut. Utpekningen førte imidlertid ikke til hverken arrestasjon, tiltale eller dom til tross for at Bach samme kveld som knivstikkingen fant sted skrøt av sin handling til flere personer i Blitzmiljøet. (Medlemmene av biltzmiljøet har ved en rekke ganger unngått tiltale ved å gi hverandre alibier - jamfør tidl. politisjef Willy Hauglis bok.)

Bach hadde nå funnet en trygg ideologisk havn i tradisjonell marxisme og hadde manifestert seg som en av de mer brutale medlemmene av Blitzmiljøet. Dette brakte ham i konflikt med en annen aktivist, Espen "Espa" Lauritzen, som med sine kunnskaper om thaiboksing kunne velge og vrake blandt miljøets rotløse unge kvinner. Lauritzen så Bach, trass i hans homofile legning, som et utfordrer til plassen som den "tøffeste blitzer". Konflikten ble forsterket av ideologiske motsetninger dem imellom. Lauritzen var den vakreste og mest populære av de to og for å kunne konkurrere skapte Bach en aura av hemmelighet rundt sin person. Han opprettet og ledet "researchgruppa" - en samling blitzere som skulle drive etteretning og kontraetteretning mot nynazistene. Gjennom dette arbeidet kom han i kontakt med AKP (ml) som delte hans paranoide forestillinger og dette bidro til å befeste Bachs identitet som Blitzmiljøets svar på J. Edgar Hoover.

Bach og muldvarpen

I løpet av 1994 fikk man stadig sterkere mistanke om at nynazistene hadde infiltrert blitzmiljøet. Miljøet så til Bach som mannen som skulle kunne finne frem til den høyst ubehagelige nynazisten. Med seg i spesialgruppen som skulle forsøke å røyke ut muldvarpen tok Bach den 17 år gamle Karen Marie Espenes. Espenes hadde fått sine amorøse forslag bryskt avvist av Lauritzen og var derfor svært Bach-lojal. Imidlertid ble det få måneder senere kjent at nettopp Espenes hadde tatt kontakt med nynazistene og tilbudt sine tjenester etter at Lauritzen hadde sviktet henne. Både Espenes` nazi-kontakter og Bachs etteretningsmessige kardinalfeil ble allment kjent i miljøet. Espenes havnet på dødsliste og blitzerne laget "wanted" plakater med bilde av henne. For Bach betydde dette begynnelsen på slutten for hans karriere i Blitzmiljøets hemmelige tjenester. Lauritzen brukte hendelsen for alt den var verdt og sammen med rykter i blitzmiljøet om at Bach skulle ha misbrukt en 13 år gammel blitzergutt i narkorus førte dette til at Bach trakk seg ut av Blitzmiljøet og vendte seg til sine venner i AKP. AKP hadde lenge slitt med ny-rekruttering og tok ham imot med åpne armer.

- Røde Khmer, AKPs og Tor Bachs allierte viser fram hode og indre organer fra en politisk motstander. En nazist?

Turbulens og manglende fotfeste

Imidlertid har AKP en veletablert hierarkirisk ordning og etter å ha vært ansatt ved partikontoret og skribent i tidsskriftet "Røde Fane" (en avis med skarpe utfall mot Israel) i noen måneder gikk Bach lei av den manglende oppmerksomhet rundt hans person. Bach reiste så på en politisk, tilsynelatende selvmotsigende, turnè som brakte ham innom pinsemenigheter, Agenda - X (en bevæpnet kamporganisasjon og et senter for innvandrerungdom) og SOS-rasisme. SOS-rasisme tok med glede i mot norges "fremste ekspert på fremmedfrykt", men etter politiske stridigheter og beskyldninger om AKP-infiltrasjon, underslag og nedlasting av barneporno på organisasjonens maskiner ble Bach marginalisert også der. Bachs ideologiske turnè tok ham også til diverse verbalinspirerte frimenigheter før Bach forkastet ny-testamentet og fant foreløpig ro. 

Endelig oppmerksomhet - Bach og pressen

Etter år på søken fant Bach tilsynelatende som nevnt ro i Magasinet Monitor. Som "magasinet"s ubestridte diktator med en skiftende redaksjon kan igjen Bach drive overvåkning av politiske motstandere. Nylig ble redaktørstolen overlatt til nykommeren Espen Grønlie som Bach har et usedvanlig godt forhold til. I den senere tid har Bach også oppnådd status som konvertitt - ikke jødisk, mosaisk troende - antagelig i håp om å finne seg deg selv i Toraen og nye venner i religionen.Overgangen til jødedommen vil nok neppe føre til mindre grad av hatske kommentarer og glødende antipati, men må nok sees som en del av Bachs nettverksbygging. Et nettverk som har vist seg svært produktivt i det Bach har sittet sentralt i et utall organisasjoner med venstreorienterte interesser fra norsk folkehjelp til tidligere nevnte blitzmiljø. Ved å publisere utsagn som ofte inneholder faktafeil og til tider rene fantasikonstruksjoner på sine nettsider for deretter å få dem referert i sitt nettverk, kan Bach i sirkulærargmentets tradisjon henvise til andre organisasjoner med samme standpunkt, vel vitende om at svært få har kjennskap til at det unisone standpunkt i alle tilfeller skyldes Bachs raske bytte av hatt.

- Tor Erlend Bach (til høyre)  på jakt etter nazister som kan skaffe dem oppmerksomhet og inntekt.  Frykten for hevnaksjoner ble brukt som begrunnelse den gang Monitor hadde hemmelig redaksjon, hevnaksjoner som har uteblitt etter overgangen til ikke-hemmelig redaksjon. For utenforstående fremstår dog denne frykt som grunnløs da har Bach aldri har blitt skadet som følge av sin stilling som redaktør. Kilder Conflict har vært i kontakt med forteller tvert imot at norske nazister er henrykt over at Tor Bach og Monitor skaffer dem publisitet i rikspressen. Imidlertid hadde Bachs nylig avdøde bror, finansakrobaten Ole Christian Bach, mange sinte kriminelle kreditorer. Det har lenge svirret rykter i kriminelle miljøer om at pengene Ole Christian skal ha lurt ut av sine godtroende medsammensvorne har endt opp hos Tor Bach og delvis blitt brukt til å finansiere Monitors virsomhet. 

Og hans nære,  personlige venn og nye "redaktør" for Magasinet-Monitor, Espen Grønlie

For eller mot holocaust?

På Monitors hjemmesider finnes reklamebannere der Burkaen - selve symbolet på muslimsk fundamentalisme og undertrykkelse -  trekkes fram som et positivt islett i det multikulturelle Norge. I tillegg har Bach selv som nevnt en lang fartstid fra et miljø som er i allianse med nåtidens ledende antisemitter - med nylig avdøde Yassir Arafat i spissen. Videre har det venstreekstreme Norge, også med Bach som aktør, vært ansvarlig for flere angrep på jøder og deres eiendom. Siste hendelse fant sted da representanter for SOS-rasisme jaget jøder ut av Oslo sentrum på krystallnatten. For å imøtegå stormen mot SOS-rasisme som kom som en naturlig respons på en slik hårreisende handling, konstruerte Bach i god antisemittisk tradisjon en jødisk konspirasjon som bakgrunn for hendelsen. Imidlertid hadde Bachs nettverk ved den anledning vanskelig for å imøtegå kritikken, da en modig TV2-journalist turde tale Paven imot og referere det han faktisk var vitne til, fremfor virkeligheten slik Bach - som ikke var der - konstruerte den.

Bachs raske skifte fra notorisk PLO-tilhenger - som seg hør og bør for en partsekretær i AKP og skirbent i Røde Fane - til konvertitt og den ene av to aktivister i "Norsk forening mot antisemittisme" skyldes antagelig at han også selv følte at han var i ferd med å miste kredibilitet. Det kan etterhvert bli vanskelig å goda som "ekspert" en mann som i det ene øyeblikket deltar i en rekke organisasjoner med en fiendtlig instilling til Israel for i det neste å skrike "antisemitter" mot politiske partier og aktivister i fanatisk støtte for samme nasjon. Ved å opptre som konvertitt består kredibiliteten og pekefingeren kan holdes løftet. Selv Det Mosaiske Trossamfunn har på denne måten latt seg lure til å ekskludere ekte jøder for å tekkes de falske.  

http://www.norskisraelsenter.no/nor/ekstremisme/index.php

- Bildene viser en familie som ble ofre for talibans menneskefiendtlige politikk, en politikk Magasinet Monitor uten problemer gir støtte til med sin burkareklame på sine nettsider (midten).

Gjennom år med gjesteopptredener i den norske presse har Bach nå - trass i sin bakgrunn - klart å oppnå sakkyndigstatus med nazisme og antisemittisme som spesialfelt. Den norske presse publiserer ukritisk Bachs påstander uten hensyn til kildekritikk. Hverken Bachs manglende faglige bakgrunn, hans egen aktørstatus eller hans paranoide syn på alt som politisk befinner seg til høyre for sentrum ser ut til å legge en demper på pressens behov for en rikssynser som deler deres egne oppfattninger og bekrefter deres anskuelse. Den foreløpige topp nådde Bach da han uten rettens etterprøving ble brukt som sakkyndig i Benjamin-saken. Under denne saken ble det forøvrig avslørt at Bach mangler grunnleggende historisk kunnskap om den norske nazismen under andre verdenskrig. Et tema man burde forvente at en "ekspert" på norsk nazisme behersker.

Inntil nå har Bach konsentrert sine presseopptredner om nynazister, men siden det nynazistiske miljøet i Norge knapt eksisterer lenger og derfor sjelden er gjenstand for pressens fokus har nå Bach måttet utvide sin ekspertstatus til også å innebefatte Vidar Kleppes parti Demokratene. Imidlertid har Bach antagelig glemt at det er en rekke forhold rundt Vidar Kleppe som skiller ham fra Bachs sedvanlige hatobjekter. Å få nordmenn til å tro at en gruppe forvirrede ungdommer er nazister krever ingen heksekunst, særlig siden det stort sett dreier seg om ubemidlede og lite taleføre guttunger. Å innbille det norske folk at Kleppe, som henter sin støtte primært blandt konservative kristne, er nazist, vil nok vise seg langt vanskeligere. Bach har, til nå, unngått enhver debatt og med paranoid nøyaktighet sørget for å dukke opp kun i trygge fora der ingen vil stille ekle spørsmål eller avfotografere ham.

Når Bach i mai 2005 stilte til debatt med Vidar Kleppe ble resultatet at den særdeles frittalende mikropartipolitiker avsluttet debatten med å konstatere at: "Det norske folk bryr seg ikke om en bøtteknott som deg".

Men det gjør nok Talibans og Røde Khmers ofre.