|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||||||||||
|
Lille Norge og atommakten Pakistan II Budskapet fra den første artikkel med samme navn som denne var alvorlig nok. I denne oppfølgningsartikkel utdypes og forklares gjerne ytterligere. Motinnlegget fra Amir «Et svar fra Atommakten Pakistan» tilsier det.
Av Allsidige Alex - 11.10.08 For det første var den opprinnelige artikkel ikke et raserianfall mot den pakistanske minoritet i Norge. Kritikken angikk fremfor alt norske politikere og samfunnselite som har ført det norske folk bak lyset i årtier, først ved å bedra nordmenn ved å si at innvandringen ville bli ubetydelig, få beskjedne konsekvenser og at innvandrerne fort ville gi sin egen kultur på båten og omfavne den norske kultur. Da det visselig ikke skjedde, bedro de det norske folk ved løgnaktig å si at nå hadde man innført innvandringsstopp og at innvandringen aldri ville forandre det norske samfunn drastisk. Etterhvert kunne ikke skjules at mange innvandrere foretrakk sin egen kultur og religion fremfor nordmennenes, og derved begynte plutselig etablissementetes lovprisning av det flerkulturelle samfunn. Senest nå nylig kommer det begynnende hint fra politikere (forlengst i Sverige) om at nordmenn må gi etter for innvandrernes særkrav og behov, fordi ellers vil nordmenn selv bli behandlet slett den dagen nordmenn blir minoritet i eget land(!) Av dette følger at landssvik er en betegnende karakteristikk av politikere ansvarlige for det hele. Temaet for den forrige artikkel og denne koker ned til den sannhet at nordmenn ― imotsetning til f.eks. pakistanere i Norge ― nå engang bare har et land i denne verden, men i stadig minkende grad enn før. Siden masseinnvandringen til Norge begynte, har den aldri vært uttrykk for et folkekrav, og den kunne aldri funnet sted uten den passiviserende sosialdemokratiske materielle overflod, kombinert med at det norske folk er blitt ført bak lyset om innvandringens konsekvenser. For den som ønsker å unngå en balkanisering med borgerkrigslignende konflikter i fremtidens Norge, er det nettopp ønskelig å søke en politisk løsning. Petroleumsressursene vil nemlig en dag ta slutt, det samme vil den ikke bærekraftige velferdsstaten, og da våkner nordmannen.
Den ublide leser av den forrige artikkel må ha misforstått den ved å tro den uttrykker sinne over at pakistanere i Norge tviholder på sin etniske og kulturelle identitet fremfor å la seg assimilere. Fordi, sant å si, er bevarelse av egen kultur og etnisitet sannelig noe ethvert folk burde være forunt ― og selvsagt også nordmenn. Dertil har dannelsen av nasjonalstaten spilt en avgjørende rolle, noe også pakistanere i Pakistan sikkert og visst er enige i. For hvorfor skulle muslimske folkeslag i India ellers ville bryte ut av India og danne sin egen stat, Pakistan, i år 1947? Er Pakistans tre store kriger med nabolandet, det hinduistiske India, etter 1947 et tegn på at pakistanere i Pakistan ville godtatt en masseinnvandring av indere til landet, og tillatt en slik indisk minoritete å vokse enormt i antall og derved utfordre den pakistanske befolknings eksistens, hvor den mektige atommakt og fremtidige supermakt India såklart aktivt hadde støttet den indiske minoritet? Ville ikke pakistanske politikere blitt kastet fra makten og dømt for landsforræderi, hvis de engang prøvde å tillate at noe slikt skulle skje? Den ublide leseren av den forrige artikkel fortelles herved at den integreringen av innvandrere i Norge hvor de styrende poliktere og etablissementet på samme måte som i USA vil fremelske en sammensmeltning av alle verdens folkeslag i en smeltedigel, som i resultat er intet annet enn et gedigent folkemord, fordi det er slik folkeslag etter folkeslag sakte, men sikkert forsvinner fra jordens overflate. Det er på langt nær ikke like sant for andre kontinenter, hvor en f.eks. ser kinesernes Kina, russernes Russland, japanernes Japan og indernes India, og forsåvidt pakistanernes Pakistan, slutte opp om nasjonalstatsprinsippet, som har ført dem dit de er idag, mektige stater basert på sterkere etnisk nasjonal enhet. Forståelig er det igrunn at innvandrere til europeiske land fra ikke-vestlige land ikke ser seg tjent med at de europeiske folkene finner ut at de vil tilbake til nasjonalstatenes Europa og dens trygghet, forutsigbarhet og velstand, fordi gjenkrevelsesbestrebelsene i ytterste konsekvens kan arte seg som beskrevet ovenfor. Her understrekes igjen det løgnaktige og falske ved norske politikere og opinionsdannere sitt snakk om det flerkulturelle samfunn, ikke bare overfor nordmenn, men også overfor de innflyttede ikke-vestlige til Norge.
Den ublide leser har her innvendt at det også blant ikke-vestlige innvandrere finnes de som forsåvidt betaler sin skatt til den norske stat, er lovlydige gjerne vil fortsette å bo i Norge og nyte de fordeler som det norske samfunn kan tilby. Noen insisterer på å få slå ring om sin kultur og etnisistet, andre ikke. Til dette kan sies, at på samme måte som massennvandring av indere til Pakistan, uansett hvor lovlydige, villige til skatteinnbetaling og øyensynlig fredelig innstilt de enn måtte være,ville de for det pakistanske samfunn som helhet, på sikt fjerne selve fundamentet den pakistanske stat ble bygget og bygger på siden 1947, om de innvandrede indere hadde fått øke kraftig i antall millioner innenfor den pakistanske stats grenser. For å bruke dette hypotetiske eksempelet videre, som er hypotetisk fordi Pakistans pakistanere ikke står i overhengende fare for å bli dekadente og heller ikke at deres politikere begår mot dem et av de største landssvik som gjøres kan mot et folk, dvs. gir bort landet og folkesuvereniteten deres; de av disse innvandrede indere som er lovlydige, betaler sin skatt til den pakistanske stat osv., ville ikke på dommens dag få samme behandling som de som begår kriminelle handlinger mot pakistanere, så som gruppevoldtekter av pakistanske kvinner, knivdrap osv. Det var en voldsforsker ved Politihøyskolen som vedgikk at en gitt kontekst kunne voldtekt av norske kvinner betegnes som en krigshandling, og da var voldtektsmannens oppfatning også hensyntatt. Med de konsekvenser dagens politikk på dette område fører med seg, er dette en oppfatning stadig flere vil få øynene opp for. Såvidt mulig, skal enhver få det han fortjener. Klart finnes det de med oppfatninger, levemåte og oppførsel forskjellig fra sin egen etniske og kulturelle gruppe, men disse vil risikere snart å få oppleve å falle mellom to stoler; eksempelvis de pakistanske piker i Norge som bare vil tale norsk, være ikke-praktiserende muslim, ha en norsk kjæreste, osv,. levnes folengst knapt dét valget. Så finnes det også de nordmenn som huser illegale innvandrere, faktisk i strid med sjeldent håndhevet norsk lov. Disse nordmenn kan heller ikke på sikt kunne hente meget av sympati hos sine landsmenn, fordi de i realiteten har begått landsforræderi. Uansett forandres synderlig ikke det store bildet, fordi det nesten uten unntak er slik i enhver stor konflikt, at det også er femtekolonnister og overløpere, men å forholde seg nøytral, det kan ingen i det lange løp. Det finnes de nordmenn med respekt for sitt folk, sin kultur og fedreland, og de kan ikke passivt stå å se på at deres landsmenn kommer i mindretall i eget land. Det er de som er vel vitende om at voksende etniske minoriteter underminerer den homogenitet som ikke bare det norske samfunn behøver, men også alle verdens samfunn, for å opprettholde noenlunde stabilitet, gjensidig tillit i befolkningen og fredelig samhold. En kommende situasjon hvor den ene etniske befolkningsgruppe i Norge sin frihet og tilgang på materielle goder undergraves av den andre, jevnstore etniske befolkninggruppe i Norge sin kamp for frihet og livsnødvendige goder, dvs. balkanisering, er den som pr. idag skapes av norske ansvarshavende politikere. Det mest krigshissende og konfliktskapende er det å unnlate å søke en fredelig politisk løsning nå mens det ennå er tid. Dét handler om å sikre fred i vår tid. Lille Norge og atommakten pakistan del I Et svar fra atommakten pakistan
|
||||||||||
