NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE

TRENGER NORGE ARBEIDSKRAFT? - Hele saken

Skattefri bilomsetning - om snusk i bilbransjen

Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft

Fattige nordmenn

New Orleans solgt

ARBEIDERE BLIR LURT

Media og næringselitens kampanjer fra 1996 og utover har hele tiden hevdet mangel på arbeidskraft og behov for flere arbeidstagere på grunn av en angivelig vekst i økonomien. Sysselsettingen har ligget på ca. 2,275 millioner med liten variasjon i disse årene. Begge utsagn viser seg å ikke holde stikk, men har ført til en større og større utstøtning fra arbeidsliv og forflytning av verdier til enkelte privilegerte grupper.

Den økende lobbyvirksomheten har ført frem og politikere har kapitulert. Ingen økonomiske teorier støtter en teori om mangel på arbeidskraft, men sier at økt tilgang på arbeidskraft fører til større konkurranse om jobbene, høyere ledighet, lavere lønn, utstøtning av arbeidskraft, noe tidligere Statsråd Victor D. Normans litteratur behandler. Tvert imot vitner oppsigelser, rasjonalisering, og effektivisering at det kommende behovet for arbeidskraft vil bli mindre med årene. Som om dette ikke skulle være nok vil fremveksten av lavt verdiskapene jobber vokse og dette leder til sterk svekkelse av velferdsstaten. EUs rapport om 400.000 fattige i Norge bekrefter at disse teoriene holder stikk. Denne fattigdommen ventes øke de kommende år både innen kategorien arbeidstagere og de utenfor arbeidslivet.

Riktignok har det vært en økonomisk vekst, men dette har blitt forbeholdt de få og på bekostning av de mange. Dette betegnes som ”nyrike”, og taler mer for en formue/verdi forflytning fremfor en vekst i totaløkonomien per-capita. Samtidig med en økende befolkning som følge av høy innvandring, som er på mer enn 100.000 de siste fem årene, har trygdede og velferdsordningene måtte ta regningen fra denne ønskede og skadelige politikken. Både nordmenn og innvandrere blir skadelidende, men skaden regnes som mye større for nordmenn da de måler seg i
forhold til andre nordmenn. Få innvandrere har rukket å få slike sosiale og økonomiske referanser enn så lenge, men dette vil også øke for denne gruppen når de sammenlikner seg med innvandrere i sin krets som har lykkes. 

FATTIGE NORDMENN

Sist var det svenskene som kritiserte oss. Nå er det fra USA vi får høre om norsk selvgodhet. Gjennomgangen av den selvgode troen på vår egen rikdom kommer fra spaltisten Bruce Bawer, som i tillegg til å skrive for New York Times har bodd i Norge i seks år.

Angriper matpakken
Bawer skriver at da han flyttet hit oppdaget han at nordmenn faktisk lever mer sparsommelig enn amerikanere. Vi beholder husholdningsutstyr lenge, og vi kjører i det Bawer rett og slett beskriver som «vrak». For ikke å snakke om den norske matpakken. Han peker på at bibliotekene i Oslo er elendig oppdatert med nye utgivelser, svømmehallene trenger desperat vedlikehold, det er for lite politi, det mangler materiell på skolene, narkomane oversvømmer sentrum, mens det er lage køer for metadonbehandling.

Dyr gin tonic
Og dette er slett ikke bare snakk om offentlig fattigdom. Bawer peker på at prisnivået i Norge er så høyt at lønnen ikke strekker langt. Han viser for eksempel til prisene på alkohol, bensin, biler og matvarer. Men Bawer sammenligner ikke bare med USA. Han mener det også er høyst diskutabelt om vi har det bedre enn andre europeere.

"- I norske puber, for eksempel, vil enhver som er rik eller gal nok til å bestille, for eksempel, en gin og tonic, betale rundt 15 dollar for noen spiseskjeer med gin på bunnen av et glass tonic. I Spania er drinkene råbillige, og bartenderen vil tømme gin til toppen av glasset hvis du ikke sier stopp, skriver Bawer. "

Bawer reagerer også på hvordan amerikanerne og USA blir fremstilt, som en nasjon splittet mellom røverbaroner og lønnsslaver, for ikke å snakk om hærskarer av hjemløse og arbeidsledige. Han mener dette gjøres for å få oss til å være fornøyd med den skandinaviske velferdsmodellen. (Fra Verdens Gang)