


|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||
|
KUNSTEN Å GJEMME SIN LØNN I ET STATSBUDSJETT
Det er få yrkesgrupper forunt selv å vedta sin egen lønn. Slik er imidlertid situasjonen for våre korridor- og nominasjonskomitévalgte politikere. Trass i en gjennomsnittsutdannelse som ligger et stykke under Hvermannsens, en arbeidsuke fra tirsdag til torsdag og lange ferier, tjener en stortingspolitiker som halvsover på stortingstaburetten mer enn mange overleger og fysikkprofessorer i kongeriket. Og politikerene jobber såvisst ikke på akkord. Er man innvalgt på tinget trenger man ikke lese en side, man kan rett og slett stemme slik partigruppen har bestemt. Stortingsmøtene trenger man heller ikke delta på, da debatten overføres på stortingets egen TV-kanal. Det er verdt å merke seg at stortingsrepresentantene i tillegg til denne kanalen står fritt til å disponere en rekke andre, mer engasjerende kanaler. De eneste sammenkomstene der hele stortinget er representert ser ut til å være på slottsmiddagene. Etter å ha vedtatt at norske sykehus bevilges penger etter antall behandlede pasienter for å sikre seg at de ikke får penger de ikke har krav på, eller bruk for, vedtok stortingspolitikerene sin egen lønn. For 2006 utgjør denne lønnen 589.000 for en regulær representant. Stortingetspresidenten og statsministeren får begge 1.071.000 norske kroner for sin innsats. Regjeringsmedlemmene har bevilget seg selv 864 000 norske kroner. Post 70 - den "glemte" post
- Hverken Geir Mo eller Erna Solberg var i stand til å kommentere post 70 - eller noen annen post - overfor Conflict Men regulær lønn er langt fra nok. Kostnadene ved en tredagersuke er omfattende. Derfor har post 70 - med den noe ullne betegnelsen "Tilskudd til partigruppene" fra 1994 til i dag økt fra 13 millioner til ufattelige 109.100.000. Nøyaktig hva pengene fra post 70 brukes til går ikke helt klart fram av statsbudsjettet, men stortingsrepresentantenes "hemmelige fond" var nær ved å bli avslørt da Siv Jensen (Frp) brukte av denne posten til å betale for en kokainsniffende personlig trener. Trenerens lønn (og en firmabil) kom i tillegg til 250.000 norske kroner som Siv Jensen mottar i kontanter fra denne litt ubestemmelige post 70. Det samme gjelder Erna og Hill-Marta Solberg som begge får 250 000 i tillegg til "ordinær" stortingslønn. Lars Sponheim mottar 120.000 kroner, Dagfinn Høybråten mottar 80.000 kroner og Magnhild Kleppa 50.000 kroner fra post 70. Trine Skei Grande fikk dekket en større frisør-regning fra samme post. Etter det Conflict kjenner til har ingen av politikerene skattet av inntektene under post 70. I tillegg til post 70, som av en eller annen grunn sorterer under Stortingets drift (kapitte l 41/3041), kommer den direkte partistøtten på 279.808.000. Nordmenn betaler med andre ord nesten 400 millioner kroner til organisasjoner hvis hensikt er å holde vanlige folk vekk fra nominasjonsprosessen for stortingsrepresentanter. De moderate
- Inge Lønning kritiserer egne luksusvedtak Hva så med de kapitalfiendtlige politikere? De som roper på moderasjon i lederlønninger? Inge Lønning er en av dem. Han var raskt på banen med sin ærverdige og høyt respekterte etikk og kritiserte Siv Jensen for hennes post70-finansierte liv. Den samme Lønning stemte imidlertid FOR å bevilge 250 000 ekstra til Erna Solbergs lomme fra nettopp post 70. Lønning er tross alt hjemmehørende i Høyre - og kjøpmennnenes parti har aldri vært kjent for moderasjon når de konserverer sitt forbruk (det eneste virkelige konservative som gjenstår i partiet Høyre er konsumet). SV-derimot, "S" for sosialisme, "S" for solidaritet med verdens fattige - SV må ha protestert høylytt mot slike gigantlønninger selv om det var til dem selv? Naturligvis. Noe annet ville vært dobbeltmoral. SV ønsket å moderere stortingspolitikerenes lønn og la fram forslag om at de ikke skulle tjene 586 000, ikke 589 000 slik de andre partiene ønsket. En moderasjon på hele tre tusen kroner. Hvilket storsinn. Hvilken ekstrem moderasjon! Statsministeren hadde dessuten tjent hele 15 000 mindre dersom det sosialistiske alternativ, SV, hadde fått bestemme lønnen hans. Totale kostnader
- Ingen i Frp`s sentralstyre var i går kveld tilgjengelig for kommentar Stortinget, og virksomheten inne i dette bygget der folk flest ikke slipper til, koster norske skattebetalere totalt 758 400 000. Partistøtten beløper seg til 279 808 000. Til sammen koster altså de norske politikere 1 milliard, 38 millioner, 208 tusen. Til sammenlikning koster et mekanisk hjerte 1.1 millioner. Det samme stortinget har bestemt at slike hjertepumper ikke skal opereres inn i norske pasienter med hjertesvikt (slik det gjøres i andre land), da dette blir for dyrt. For pengene brukt opp av stortinget og de politiske partier kunne dermed rundt 1000 nordmenn med sykt hjerte fått et fullverdig liv. Slik pengesekken voktes i dag er de dømt til å drukne langsomt i det hjertet svikter og lungene fylles opp med deres egen kroppsvæske. Lov og dom?
- "Det kan jeg hverken bekrefte eller benekte" Dersom en bedriftsleder tar ut langt høyere lønn enn tiltenkt - og uten å informere bedriftens styre eller eiere om lønnsøkningen - blir han eller hun etterforsket av Økokrim og arrestert under siktelsen underslag. Imidlertid kan ikke en stortingsrepresentant tiltales for forbrytelser han eller hun har begått i sitt embede med mindre det skjer ved riksrett. Ved riksrett er odelstinget påtalemyndighet og lagtingets medlemmer utgjør riksrettens flertall. De eneste som kan stille stortingets medlemmer til ansvar er dermed stortinget selv. Det vil neppe skje med det første. Da er det godt at man har ærlige representanter som Kristin Halvorsen som kan løfte en formanende pekefinger mot Siv Jensens bruk av private trenere. Halvorsen glemte imidlertid å nevne at hun flere år på rad er stortingsmester i taxi-regninger. Dette til tross for at hun i de samme perioder har vært bosatt i Valdresgata på Grünerløkka - i gangavstand fra Stortinget.
|
||