NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE

Politi og røverhistorier
 

Tirsdag den 22. august erklærte det norske politiet på forsiden av Aftenposten at de frykter det pakistanske gjengmiljøet i og omkring hovedstaden. Frykten skal være så omfattende at den til tider fører til fallende kvalitet på etterforskningen. Polititjenestemenn Conflict har vært i kontakt med bekrefter historien, men bare delvis.

Mykere politi, hardere kriminelle

Polititjenestemannen, "Petter" som til daglig er ansatt i en spesialenhet stasjonert i hovedstaden forteller at det har skjedd en endring i politiets arbeidsmønster i takt med tilhardingen av de kriminelle miljøer.

- "To-tre polititjenestemenn i "gamle dager" kunne hamle opp med nesten hvem det skulle være. De var respektert, selv blandt byens hardkokte kriminelle, og med rette. Angrep man en politimann i de tider måtte man regne med å få en del juling i retur. Og det hendte så og si aldri at politifolk fikk julig, rett og slett fordi de var for fysisk kapable. Så kom psykologene med lilla skjerf og NUPI-forskerne inn i utformingen av pensum på politihøyskolen og som rådgivende instans for Oslo-politiet og senere Politidirektoratet. Personer som aldri har opplevd en truende situasjon, hvis man ser bort fra feilmeldinger på Visa-kortet, skulle nå lære politifolk som jobbet med internasjonale kriminelle om "konfliktløsning uten konfrontasjon". Man valgte politirekrutter etter nye retningslinjer. Resultatet er at gjengene i Oslo i dag ikke engang har et minimum av respekt for politiet. De ser rett og slett på politiet som "puddinger"  - og trist nok, ofte med rette."

Petter forteller om et par selvopplevde eksempler. Om politifolk som løper fra sammenstøt med pakistanske gjenger og låser seg inne i politibilen mens partneren får juling utenfor, om gjengslagsmål der politiet blir oversett og må se på at slagsmålet fortsetter til hele fire patruljer er framme på åstedet.

- Samtidig ser man at når noen av den "gamle skolen" dukker opp, blir det plutselig rolig. Jeg så en gang A- og B-gjengen avbryte et slagsmål rett og slett fordi NN (en polititjenestemann i Oslo med lang ansennietet som er kjent som fryktløs blant pakistanerne) kom gående inn i lokalet.

Opprørsledere eller drittunger?

I media blir gjerne de pakistanske gjengmedlemmene behandlet som opprørsledere fra Sierra Leone. Med skuddsikre vester blir de intervjuet om sin egen farlighet mens de poserende dytter fram sine biceps på oppstilte bilder. Hvor farlige er de pakistanske gjengene egentlig?

Martin E. jobbet som dørvakt på "Sportsbaren" i Oslo inntil for 3 år siden. En kveld hadde folk fra det pakistanske gjengmiljøet dukket opp på utestedet. De hadde marsjert rundt i lokalet, forlangt gratis servering og oppført seg slik farlige gjenger i henhold til media skal oppføre seg. Under forsøket på å kaste dem ut kom det til slagsmål, og gjengen gikk løs på to dørvakter med jernstenger. For å hevne seg knuste Martin og noen av kollegene hans en bil, en Ferrari, tilhørende gjengen. Deretter ringte de dem opp og angret med beskjed om at hvis de møtte opp på Sportsbaren neste dag ville de få økonomisk kompensasjon. To pakistanere med lederroller dukket opp.

- "De fikk hver sin mobil med beskjed om å ringe alle i gjengen og få dem ned slik at vi kunne gjøre opp en gang for alle. De ringte alle de kjente. Ingen ville komme. Den ene av de to kom brukbart fra det. Han gikk umiddelbart i fosterstilling og lå der og gråt. Den andre var det verre med. Han satt fortsatt i rullestol en uke senere. Politiet ble koblet inn i saken og etterforsket oss. Vi ble siktet og fikk sparken. Hendelsen der NN og MM (tidligere kolleger av Martin) ble slått sønder og sammen ble aldri etterforsket."

Martin forteller om en annen hendelse der store deler av B-gjengen hoppet på to av kameratene hans i Lillestrøm. Hendelsen er tidligere omtalt av Conflict midt på denne siden. Martin har jobbet i over ti år som dørvakt og kan fortelle om en rekke hendelser som gjengene har vært innvolvert i.

-  Jeg snakket med en kvinne engang, en alenemor, datteren hennes på 17 år hadde vært sammen med et av medlemmene av B-gjengen. Siden han banket henne, slo hun opp. Da kom gjengen hjem til dem. De voldtok datteren og da moren forsøkte å gripe inn voldtok de henne også. Hun gikk og knuget på en voldsalarm, men jeg tror hun visste at den ga falsk trygghet. Politiet hadde fortalt dem at de nok ville komme bedre ut av det hvis de ikke anmeldte voldtektene.

- De snakker mye om ære i de miljøene. Jeg vet ikke hva ære betyr på pakistansk, men det kan neppe være det samme som på norsk. Å la lederne sine i stikken for så å voldta forsvarsløse kvinner er ikke noe jeg ser på som "ærefullt". Jeg tror det må være en språkbarriære. Blandt nordmenn har liksom "ære" vært gutta på skauen - 2 mann mot 100 tyskere - ikke å voldta kvinner, banke opp narkiser på 50 kilo og overfalle folk ti mot en eller å skyte ubevæpnede.

Neppe medlemmer av Det Frivillige Skyttervesen

Allikevel, ingen Conflict har vært i kontakt med nekter for at de pakistanske gjengene er tungt bevæpnet.

- "De er tungt bevæpnet og er ikke redde for å trykke på avtrekkeren, men hos oss fleipes det med at det eneste man trenger å gjøre for å bli kvitt dem er å sende dem på skytekurs", forteller Petter som innrømmer at nettopp dette gjør gjengene farlige, men ikke helt den måten de fremstilles i media.

Petter kan legge fram materiale fra rundt 30 episoder der pakistanere har avfyrt skudd. I løpet av disse 30 episodene har det blitt avfyrt rundt 150-200 skudd. Dette har ført til tre dødsfall (der ofrene ble skutt på så kloss hold at klærne deres hadde merker etter brennnende krutt) og to alvorlige skadde. En av de skadde satt i en bil som ble pepret med automatvåpen på Stovner T-banestasjon lengst nord i Groruddalen.

- "Vi fant flere treff på bygningene rundt enn på bilen det ble skutt mot. Regelen er at de personer det blir skutt mot er ubevæpnet og at skuddene blir avfyrt på kloss hold"

- "På gardermoen skjøt to stykker en rekke skudd mot en leder i rivaliserende gjeng. Avstanden var tre meter. Mannen som ble skutt fikk et lite kutt."

I henhold til Conflicts beregninger medfører dette at treffprosenten blir 2,5. Sagt på en annen måte, dersom et pakistansk gjengmedlem i Oslo avfyrer et skarpt skudd mot deg på kloss hold (under 10 meter) er sannsynligheten for å bli truffet 2,5 %. Selv om enkelte organisasjoner gjør det de kan for å heve våpenkompetansen blandt minoritetsungdom er dette resultatet så dårlig at det antagelig skal lang tids hard trening til for å komme opp på et akseptabelt nivå sett fra en "gangsters" synspunkt.

Morbid sammenlikning?

Til sammenlikning hadde Hells Angels, da MC-krigen raste som verst, en treffprosent nærmere 70. Ved et tilfelle ble en kvinne i en bil feilaktig tolket som et Bandidos-angrep og kvinnen ble truffet av to skudd på 100 meters hold. Kun to skudd ble avfyrt.

-" MC-gjengene var langt farligere, hadde medlemmer som var befalsutdannet i forsvaret og var i besittelse av tunge våpen som maskingevær og anti-panser våpenet M72. Det var aldri noen som snakket i pressen om at politiet ikke våget gripe inn. Tvert imot ble det hele tiden reklamert med at politiet gikk tungt inn for å sprenge MC-miljøene. Dersom man fryktet skuddvekslinger ble spesial-avdelingene kalt inn. Det var rutinen på 90-tallet. Det illustrerer poenget, enten er politiet som etat blitt fullstendig "soft", eller så er det manglende vilje som gjør at de pakistanske gjengene ikke for lenge siden er grisearrestert slik de burde vært."

Petter forteller at trusselbildet mot politiet, også som privatpersoner, skal ha vært langt større fra MC-folkene.

Haakon; "Nei", Harald; "Ja"

Det er mye som kan tyde på at det foreligger slik manglende vilje. Da det pakistanske miljøet feiret seg selv på Hotel Plaza i fjor var flere lederpersoner fra det pakistanske gjengmiljøet spesielt invitert og ble observert i samtaler med religiøse ledere og den pakistanske ambassadøren. "Petter" var en av dem som var utkalt for å bevokte festen da man fryktet at norske ekstremister ville forsøke seg på anslag.

- Det var en sjokkerende opplevelse å stå oppstilt for å bevokte viktige personer fra det pakistanske miljøet i Norge for så å oppdage at guttevalpen som hilste med et hovent "halla!" var samme fyr som skjøt hull i en politibil for 4 år siden. Det samme har jeg opplevd ved flere anledninger, blant annet når de sammen med ledere fra partiet Høyre har feiret Pakistansk nasjonaldag. Ledelsen for politiet har tatt dette opp med arrangørene, men har fått intetsigende svar. Politidirektoratet gikk så langt som å anerkjenne gjengenes rett til å opptre som egen politistyrke ved demonstrasjonene mot Muhammed-tegningene. Ledere for kriminelle gjenger satt i møte med politifolk og planla hvordan man skulle forholde seg dersom nynazister arrangerte motdemonstrasjon.

Når Hans Majestet Kongen i tillegg velger, enten av fri vilje eller etter politisk anbefaling, å delta på arrangementer med et slikt klima er den politiske aksepten av gjengenes virksomhet komplett. Pressen fortsetter å skrive om gjengenes kriminelle virksomhet som om det skulle dreie seg om Vest-Saharas uavhengighetskrig. "Norske" produsenter lager produserer "gangsterfilmer" som idealiserer forbryterlivet og justisministerens svar den 23. august var at man skal se nærmere på gjengenes bruk av dyre biler og om det er mulig å inndra disse. Ikke et ord ble nevnt om det hundretalls ran, narkotikatransaksjoner, voldtekter, overfall og kriminell organisering politiet i henhold til "Petter" sitter med mengder av informasjon om.

- "Tomt prat. Bilene er leaset og inndrar man dem, leaser de nye. Det har vært forsøkt og det vet justisministeren." uttaler en forbannet Petter.

- "Det er mange av oss som mener at det beste som har skjedd de kriminelle i Norge er opprettelsen av Politidirektoratet. Vi har forøvrig merket oss at Killengreen er den eneste som går i takt på 17.mai" fortsetter han med et smil.

- "Var det flåsete? Vel, bevarer vi ikke galgenhumoren blir vi sprø eller kriminelle vi også" avslutter Petter og forteller om "baseball-ligaen" i Sverige, en gjeng politifolk som i fritiden julte opp gjengmedlemmer i 2 år før de ble avslørt av svenske SEFO og pågrepet.