|
NYHETER INGSOC MEDIA HISTORIE FOLKEMORD POLITI & JUS POLITKK ØKONOMI KULTUR RELIGION HELSE UTDANNING VITENSKAP HUMOR ORGANISASJON KONTAKT FORSIDE |
||
|
Randers - en norsk enhet
Norsk fysikk har ikke utrettet stort i måleenhetenes verden. Mens resten av vesteuropa er representert med sine Newton, Volt og Ångstrøm, har ingen nordmann så langt fått en offisiell fysisk måleenhet oppkalt etter seg. Det finnes imidlertid en uoffisiell enhet- "Randers". Gunnar Randers var leder for Norsk institutt for atomenergi frem til 1970 og mannen som innbilte norske myndigheter at Norge, med sin geomorfologi, hadde bruk for atomkraft. Resultatet ble reaktorene i Halden og på Kjeller som har kostet norske myndigheter milliarder av kroner og har produsert lite ut over at man tidvis har brukt kjernekraft til å sterilisere krydder. I deler av det internasjonale kjernefysiske miljøet ble enheten for bløff etter dette hetende Randers. En kjernefysiker fra det amerikanske miljøet opplyser dog om at enheten Randers er så stor at man til daglig opererer med microRanders (µR). Richard Nixon skal ha vært en av få amerikanere som har oppnådd 1 milliRanders (mR). Nå har både norske politikere og Professor Lillestøl (UiB) tatt opp arven etter Randers. Frp har gått inn for å bruke 550 millioner norske kroner på et Thoriumkraftverk. Thorium er et radioaktivt grunnstoff som finnes i relativt store mengder i Norge. Fysikere tilknyttet amerikansk atomenergiforskning ler seg imidlertid skakke av forslaget. For det første, hevdes det, er det nye vindunderkraftverket akseleratorbasert. En stor akselerator bruker mer energi enn tre norske byer til sammen. - "Dernest skal man huske at det ligger mer enn seksti års erfaring og forskning bak dagens kraftverk. Man kan ikke komme med en morsom teori og tro at det er enkelt å starte forfra. Et kjernekraftverk er mye mer enn selve prosessen. Hva med kontrollsystemer og varmevekslere? Dette blir som å trekke en sykkel bak en lastebil og kalle det miljøvennlig og økonomisk" forteller en kjernefysiker med erfaring fra det amerikanske atomforskningsprogrammet. Han hevder imidlertid at det er fullt mulig å produsere kjernekraft med Thorium som utgangspunkt, men lønnsom blir den neppe. Det blir heller ikke spesielt vakkert og når det hevdes at dette skal være tryggere og mer miljøvennlig enn bruk av uran, blir dette det reneste vås.
- Til venstre; Fermi et al starter opp historiens første reaktor. Til høyre; generasjon IV kjernefysisk reaktor. Det ligger 60 år mellom. Frp vil starte på nytt. Slik utrednings- og utviklingsarbeid ville ta lang tid og bli svært kostbart. Utviklingen av reaktorer med uran som basis har pågått siden den første reaktoren ble startet opp i Chicago i 1942. De reaktorene som planlegges og bygges i dag har en lang historie med utprøvinger, forskning og teknisk utvikling bak seg. Grunnstoffet Thorium 232 kan ikke brukes direkte som "brennstoff" i en atomreaktor. En må gå veien om en kjernefysisk omdanning av dette grunnstoffet til Uran 233. Grunnstoffet Thorium må først bombarderes med nøytroner. Omdanningen skjer da gjennom en rekke kjernereaksjoner (forenklet): Th 232 + nøytron --> U 233 (etter at Conflict har mottatt oppfordring om ytterligere forklaring av reaksjonen: 90Th232+ nøytron --> 90Th233 90Th233 --23.3 min ---> 91Pa233 + e- 91Pa233 --27,4 dager ---> 92Uran233 + e-) Denne prosessen minner en del om den måten en ved hjelp av bombardering med nøytroner får omdannet Uran 238 til Plutonium 239. I prinsippet kan omdanningen skje ved å plassere Thorium i en undermoderert reaktor, eller best i en såkalt "breeder" reaktor. En "breeder"-reaktor har ingen moderator. Selve kjernen av reaktoren består av rent Uran 235 eller Pu 239. (De stoffene som er aktuelle i atombomber). Reaktoren brukes til omdanning av stoffer ved å bestråle dem med nøytroner. Kjernen i breederen er omgitt av stoffer som ikke er egnet for bruk i kjernefisjon (som i en atomreaktor eller atombombe), men som kan omdannes til slike. Det gjelder Uran 238 og Thorium 232. Ved kraftig bestråling med nøytroner fra den svært aktive kjernen blir Uran 238 ved absorbsjon av nøytroner omdannet til Plutonium 239. Bruker en Thorium 232 vil dette på samme måte bli omdannet til Uran 233. Det er altså det produserte U 233 som eventuelt kan benyttes som brensel i en atomreaktor. Bruk av Uran 233 som brennstoff vil føre med seg større problemer med radioaktive avfallstoffer enn reaktorer som har naturlig eller svakt anriket uran som brennstoff. I tillegg er U233 svært godt egnet til produksjon av atomvåpen og en ansamling U233 over kritisk masse (ca. 10 kilo) vil være "prombt kritisk" - en ukontrollert kjederaksjon - bedre kjent som atombombe. |
||
