NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE
 

 

Rasisme

- Arne Myrdal, Norges høyest profilerte rasist, taler i Brummunddal.  Myrdal trakk seg fra politikken i 1993 etter å ha gjennomgått en hendelse diagnostisert som hjerneslag. Hendelsen fant sted under eller umiddelbart etter endt soning. Myrdal sonet fengselsstraff for å ha planlagt sprengningen av et asylmottak laget av tre-brakker og for å ha mottatt en bag med sprengstoff av AKPeren Tom Krømke i samme hensikt. Overleveringen var organisert av AKPeren Finn Sjue og daværende overvåkningssjef Erstad. Forholdene over fremkommer i politidokumenter vedlagt straffesaken mot Myrdal. 

"Rasisme" er som alle andre religiøse og para-religiøse termer, et begrep i konstant endring. Ordet ble en del av norsk språk på 70-tallet da det ble innført som et slags skjellsord i immigrasjons-debattens spede barndom. Den gangen var rasisme å anse en "rase" som underlegen en annen. Likevel stod det å lese i grunnskoleatlas på den tiden at Aboriginerne (urbefolkning i Australia) hadde lavere mental kapasitet enn andre raser.

Etter dette har rasisme-begrepet gjennomgått en rekke oppussingsprosjekter for å tilpasse denne til den pågående debatt. Det største endringen fant sted da KRL-faget (Kristendom, Religion og Livssyn) ble innført i 1997. I dette fagets pensum står rasisme forklart som "troen på at det finnes menneskeraser". Denne nye definisjonen ble fremlagt fem år senere av Regional- og Kommunaldepartementet under Erna Solberg som en del av "Handlingsplan mot rasisme og diskriminering" og vedtatt av et enstemmig Storting året etter. "Troen på at det finnes menneskeraser" er dermed Norges offisielle definisjon av begrepet rasisme. Nesten samtidig ble den såkalte "rasismeparagrafen" - § 135a - endret slik at den nå også omfattet hets, sjikane og diskriminering av mennesker på grunn av deres seksuelle legning og religiøse tilknytning.

I "Handlingsplan mot rasisme og diskriminering" forekommer utlegningen; "De fleste forskere er enige om at mennesket ikke kan deles inn i raser". Conflict har en rekke ganger forsøkt å bringe klarhet i hvem disse forskerne er og hvordan de har gjennomført sine studier av emnet, både fra Erna Solberg personlig og fra hennes departement den gang hun ledet det. Solberg forstod ikke spørsmålet, mens hennes departement henviste til en bok av T. Skogen kalt "rasetenkningens historie". Denne boken inneholdt etter nærmere ettersyn ingen adekvat forskning men en dosering i politisk idéhistorie.

- Erna som Draug. Conflict tok kontakt med Solberg i 2004 under et møte i et Høyre-lokallag.

C: I handlingsplan mot rasisme og diskriminering hevdes det; "De fleste forskere i dag mener at mennesket ikke kan inndeles i menneskeraser. Hvilke forskere er dette?"

Solberg: Altså..noen raser tåler ikke melk, men det er det også mange hvite som ikke gjør.

C: Vi spurte ikke om laktoseintoleranse, vi spurte om navn på forskere. Men er ikke du nå rasist etter din egen definisjon?

Solberg: Jeg syns rase-diskusjoner er uinteressant.

 

Fra det biologiske synspunkt har faktisk Solberg og hennes tidligere departement rett. "Rase" er et begrep som benyttes om domestiserte dyr (husdyr) med egenskaper som av mennesker er bevisst fremavlet. Dette fenomen eksisterer ikke hos mennesket selv. Det forekommer dog en varians i både utseende og adferd hos dyr som aldri har vært underlagt avl. Som eksempel kan benyttes forskjellene mellom nordamerikansk og europeisk ulv, elg eller brunbjørn. Slik naturlig forekommende varians kalles i biologien for "underart" (subspecies). Den samme biologiske variasjon gjør seg gjeldende også hos mennesket, og den korrekte klassifisering - sett med biologens øyne - medfører dermed en inndeling av mennesker i underarter (det er lett å observere at Kung San`ene og finnene bærer større grad av ulikhet enn brunbjørn fra Wisconsin og Sverige). Forutsatt, naturligvis, at man ikke tilhører en religiøs eller pseudoreligiøs gruppe som setter mennesket over eller utenfor naturen. Men da handler diskusjonen om teologi, ikke biologi. Dette medfører et mindre språkproblem ettersom diskriminering basert på underart (ikke lenger rase) etter den semantiske logikk som tidligere er benyttet bør benevnes "artisme".

En pågående debatt i mange europeiske land - og også i USA - har vært om rasisme er et begrep som kan brukes "begge veier". Kan en svart mann være rasist? I de senere år har man i vesten lært at svart rasisme, representert ved f.eks. rapmusikken, Malcom-X og Nelson Mandela er noe bra og riktig. Svensk og tysk høyesterett har uavhengig av hverandre (?) slått fast at rasisme pr. definisjon er noe som kun rammer "fargede". USA har valgt en annen retning og har ved en liten håndfull anledninger, bl.a. i forbindelse med serievoldtekter under Mardi Gras-festivalen i New Orleans, uttrykt at når fargede menn bevisst voldtar hvite kvinner er dette en "hatecrime" - en rasistisk motivert forbrytelse. Rasistisk motiv er i USA, som i Norge, en straffeskjerpende omstendighet.

Nå kan det se ut som om Norge har valgt å følge den europeiske linje. Den noe eksentriske organisasjonen Vigrid har i løpet av de siste 2-3 år anmeldt både blondinevitser og andre fornedrende kommentarer fremsatt i det offentlige rom om nordmenn spesielt og hvite generelt. Vigrids anmeldelser har blitt latterliggjort i media og henlagt av politiet. Rasistiske organisasjoner (pr.def) trodde dermed de var på trygg grunn når de lanserte egne sider med "negervitser". Påtalemakten reagerte umiddelbart etter at sidene ble anmeldt av SOS rasisme og politiet stormet denne uken både hus, hjem, datamaskiner og servere. Rasisme i Norge ser dermed ut til å være noe som rammer nye landsmenn, men aldri blonde mennesker. Det kan se ut som om rasisme i den nye verden er betegnelsen på de nordmenn som er tilhengere av norsk suverenitet i egen nasjonalstat.

Mer om:

SOS rasisme

Menneskets opprinnelse - Tidligere omtale av samme tema på baksiden.net