NYHETER   INGSOC MEDIA   HISTORIE   FOLKEMORD   POLITI & JUS   POLITKK   ØKONOMI   KULTUR   RELIGION   HELSE   UTDANNING   VITENSKAP   HUMOR   ORGANISASJON   KONTAKT  FORSIDE

RV KASTER FATTIGFOLK PÅ GATA

Torsdag 16. juni 2006 vedtok Trondheimspolitikerne ny reguleringsplan for områdene Lian og Kystadmarka. Skjebnen til et stort antall familier som har gjort hyttene sine i bymarka til helårsboliger ble avgjort.

DET "RØDE" FLERTALL FIKK SIN VILJE.

Konsekvensen av vedtaket er at mer enn 30 familier vil bli tvangsflyttet fra sine hjem. RV (Rød Valgallianse), med to blant de rødes majoritet på 43 av i alt 85 bystyrerepresentanter, sitter i prinsippet på vippen. Gjennom sin gruppeleder Arne Byrkjeflot, i det daglige leder av Trondheim LO, har den røde valgalliansen markert seg tungt gjennom sin kompromissløse kamp for å tvangsflytte folk fra det som i flere tilfeller har vært deres hjem i mer enn 30 år.

Fembarnsfaren Lars Lindblom uttaler til Adresseavisa at familien slettes ikke har to millioner på bok som gjør at de kan kjøpe seg et nytt hjem.

- "For oss finnes det ikke noe alternativ til å bli boende på Lian", slår Lars og kona Tone fast.

- "Vi flytter aldri, dette er hjemmet vårt, dette er livet vårt" sier far Lars om den lille hytta med tjærepapp på taket.

- "Jeg kommer til å kjempe til det siste, flytting skjer over mitt lik" avslutter fembarnsfaren stridslystent.

FORAKT FOR DEN LILLE MANN

Mot disse menneskene, hvis situasjon RVs Arne Byrkjeflot advarte mot å blande inn i debatten før bystyrets vedtak, er det RV setter inn hele sin politiske tyngde.

Til TV-adressa uttaler Byrkjeflot dagen før vedtaket at enkeltfamiliers skjebne betyr mindre enn bymarka, og hvis slik bygging (omgjøring av hytter til bolig - red.anm.) tillates kan det få uoverstiglige konsekvenser.

Det som synliggjøres i denne konflikten er RVs marxistiske arv, der de etter leninistisk doktrine ser seg selv som en elite, utvalgt til å oppdra folket og korrigere det i alle dets feilsteg. Forakten for den lille mann (av norske marxister hyppig omtalt som "filleproletariatet") og hans jordiske bekymringer, som å ha et tak over hodet, gis gjennom den marxistiske virkelighetsanskuelse en ideologisk rettferdiggjøring ved at folket ikke ses som summen av enkeltindivider, men som folk i en høyere, mer abstrakt forstand, som kun de innvidde evner å gripe. Marxismens halvreligiøse karakter og berøringspunkter med ideologier man i de kretser ynder å holde i live som bilder på et jordisk helvete er her påtagelige.

For de som med sosialisme forstår egen vilje til å dele med andre, og ikke andres vilje til å dele med en selv, er det på tide å ta de politiske ørkenskaperne i RV på alvor. Slik marxistene hevder at privat eiendom er et tyveri fra fellesskapet, kan man hevde at marxisme er tyveri av sosialismen. Imidlertid dreier det seg om et  rent begrepstyveri fordi i allefall Norges selvutnevnte marxister, nylig demonstrert av RV, kun evner å føre sosialistisk politikk i ord, aldri i handling. Et faktum som ytterligere illustreres av RVs villighet til å løpe storkapitalens æren ved fanatisk å kjempe for en ubegrenset import av billig arbeidskraft fra den tredje verden på bekostning av den norske arbeiderklasse.