Historieløse Hollywood

- Hollywoods Stauffenberg. Den ekte Stauffenberg var bedre trent og brukte mindre kokain

Hollywood holder i disse dager på med en dokumentar om Greve Claus Schenk von Stauffenberg med Tom Cruise i hovedrollen som greven. Stauffenberg var mannen som i juli 1944 forsøkte å sprenge Adolf Hitler i lufta i en brakke ved Wolfeschanze i Øst-Preussen (nå under polsk okkupasjon).

Under innspillingen av filmen bestemte filmcrewet at det skulle holdes ett minutts stillhet til minne om "the brave anti-nazis" - Stauffenberg inkludert. Markeringen fant sted på det sted der flere av kuppmakerne ble henrettet.

Til tross for at flere tusen mennesker har jobbet i over et år med et manus om en av Europas skjebnestunder, tror de faktisk fremdeles at Claus von Stauffenberg var "antinazi". Riks-(eller "forbunds")arkivet i Berlin er åpent for søknad om tilgang for alle som har den tilstrekkelige utdanning og har vært tilgjengelig for Hollywood-teamet. En Conflict-medarbeider som besøkte arkivet for noen år tilbake fant relativt lett fram til Claus Stauffenbergs siste brev til sin bror Alexander som han stod svært nær. Brevet er skrevet få timer før attentatet fant sted og avslutningsvis skriver Claus "Jeg føler meg ikke lenger bundet av min ed til Hitler, han har forrådt både Tyskland og Nasjonalsosialismen."

- Den ekte.

Claus Schenk von Stauffenberg var overbevist nasjonalsosialist allerede på slutten av 20-tallet. Hans fascinasjon for Adolf Hitler var dog fallende fra sommeren 1940, da Hitler med overlegg sparte det britiske ekspedisjonskorps i Dunkirk. Stauffenberg mente Hitlers håp om fred med England var sinnssykdom og at Hitler burde ha tilintetgjort den engelske armeen da han hadde sjansen. I henhold til hans biografi "Stauffenberg" (Peter Hoffman) skal Claus ha stått på et høydedrag og grått etter å ha fått beskjed om Hitlers direkte ordre om ikke å skyte på de retrerende engelskmenn på sletten under ham. Stauffenberg skal ha sagt til sin mor samme år at "nå er også denne krigen tapt". Stauffenberg ble hardt såret i et luftangrep i Afrika og mistet et øye, den ene hånden og to fingre på den andre. Han startet planleggingen av et attentat mot Hitler allerede i 1942 og hadde planer om å skyte Hitler sommeren 1943 i forbindelse med en offentlig mottagelse. Stauffenberg ville reise seg, rope "leve hellige Tyskland" og skyte føreren i ansiktet. Hans medsammensvorne, også de partimedlemmer og nasjonalsosialister - herunder Erwin Rommel - fikk ham fra det. Mens Stauffenberg mente at det viktigste var å få Hitler av veien, mente resten av attentatmennene at man skulle forsøke å ta over styringen av Tyskland etter Hitlers død for å forhandle frem en fredsavtale. Slik gikk det ikke, men Stauffenberg fikk anledning til å benytte sitt nasjonale kamprop - i det hans eksekusjonspeletong ble gitt ordren "legg an".

Når Hollywood-teamet som skal produsere et dokumentarisk verk om Stauffenberg omtaler ham som "anti-nazi" kan det ha én av to forklaringer; de kjenner rett og slett ikke til grunnleggende føringer i Stauffenbergs liv, eller de evner ikke å forstå at det faktisk var nazister, ikke anti-nazister, som ved fire anledninger fra 1934 til 1944 forsøkte å drepe Hitler. Det åpner for en kompleks forståelse av Hitler og hans politiske ståsted som ikke er fattbar for filmprodusenter fra amerikas vestkyst.