| |
BRUK AV
THORIUM SOM BRENNSTOFF I ATOMREAKTORER
I Norge finnes det svært store mengder av gunnstoffet Thorium.
Det er nok grunnen til at det er satt fram spørsmål om det ikke kunne
være aktuelt å bruke dette grunnstoffet som "brennstoff" i
atomreaktorer.
I det siste har enkelte politikere mere enn antydet at Norge burde
støtte et nødvendig forberedende analyse- og utviklingsarbeid for å se
om slik bruk av Thorium er mulig og økonomisk forsvarlig. Der er også
trukket inn aspekter som liksom skulle tyde på at bruk av dette
grunnstoffet vil være mere miljøvennlig enn bruk av uran.
Vi tror at et slik utrednings og utviklingsarbeid ville ta lang tid og
bli svært kostbart. Vi minner om at utviklingen av reaktorer med uran
som basis nå har pågått siden den første reaktoren ble startet opp i
Chicago i1942. De reaktorene som planlegges og bygges i dag har en lang
historie med utprøvinger, forskning og teknisk utvikling bak seg.
Grunnstoffet Thorium 232 kan ikke direkte brukes som "brennstoff" i en
atomreaktor. En må gå veien om en kjernefysisk omdanning av dette
grunnstoffet til Uran 233. Grunnstoffet Thorium må først "bombarderes"
med nøytroner. Omdanningen skjer da gjennom en rekke kjernereaksjoner
(sterkt forenklet):
Th 232 + nøytron = U 233 + elektron
Denne prosessen minner en del om den måten en får omdannet Uran 238 til
Plutonium 239 ved bombardering med nøytroner.
I prinsippet kan omdanningen skje ved å plassere Thorium i en vanlig
reaktor, eller best i en såkalt " breeder" reaktor.
Selve kjernen av breederen består av store mengder høyt anriket Uran 235
eller Pu 239. (De stoffene som er aktuelle i atombomber). Breeder
reaktoren brukes til omdanning av stoffer ved å bestråle dem med
nøytroner.
Kjernen i breederen er omgitt av stoffer som ikke er egnet for bruk i
kjernefisjon ( som i en atomreaktor eller atombombe), men som kan
omdannes til slike. Det gjelder Uran 238 og Thorium 232. Ved kraftig
bestråling med nøytroner fra den svært aktive reaktorkjernen blir Uran
238 ved absorbsjon av nøytroner omdannet til Plutonium 239. Bruker en
Thorium 232 vil dette på samme måte bli omdannet til Uran 233.
Det er altså ikke Thorium 232, men det produserte og meget aktive U 233
som eventuelt kan benyttes som "brensel" i en atomreaktor.
India har gjennom flere år hatt en omfattende satsing på et eget
utviklngsprogram som tar sikte på i finne fram til måter å utnytte
grunnstoffet thorium i atomreaktorer. Landet har minimale forekomster av
uran, men svært store forekomster av thorium. India har et svært
ambisiøst atomreaktorprogram og i tillegg et ikke ubetydelig
atomvåpenprogram.
Uran 233 er svært velegnet som materiale for atomvåpen.
For å forsøke å finne en vei til å utnytte forekomstene har India lagt
opp til et slags tretrinns atomenergiprogram. I tillegg bruk av en rekke
termiske reaktorer som baserer seg på lavt anriket uran utnytter en både
langsomme og hurtige breedere. India har bygget en egen forsøksreaktor,
"KAKINI"; som bruker Uran 233 produsert ved bestråling av Thorium. Denne
reaktoren er en del av Indira Ghandi Research Center. Så vidt vi forstår
har det vært svært store problemer med reaktoren.
Vi vil anbefale at Norge snarest legger bort planene om å basere
energiproduksjon på Uran 233 og understreker at dette stoffet er svært
velegnet til bruk i atomvåpen. Produksjonen og bruken av stoffet må
derfor følges nøye av IAEA .
Bruk av Uran 233 som brennstoff vil trolig føre med seg større problemer
med radioaktive avfallstoffer enn reaktorer som har naturlig eller svakt
anriket uran som brennstoff.
|
|
