Nasjonale partier kraftig frem i Østerrike

De to nasjonale partiene Frihetspartiet (FpÖ) og Alliansen for Østerrikes fremtid (BzÖ) fikk ved parlamentsvalget 28.september henholdsvis 18 prosent og 10,98 prosent i oppslutning, og er for begge tilsammen en fremgang på nærmere 14 prosent fra forrige valg i 2006. Valgresultatet er først og fremst en seier til østerriksk politikks mest utskjelte og internasjonalt fordømte politiker, Jörg Haider, og hans BzÖ, som av selvutnevnte politiske eksperter ble dømt til ikke å ha noen som helst fremtid forut for parlamentsvalget i 2006, men partiet klarte likevel å karre seg over sperregrensen på 4 prosent ved valget i 2006. Nå er derimot partiet gått forbi partiet De Grønne i valgstemmer, og blitt Østerrikes fjerde største - en unektelig maktfaktor.

Forsøket om å demme opp mot nasjonale parti ved å gi innvandrere stemmerett og senke stemmerettsalderen til 16 år, ser ut til å ha hatt motsatt effekt, når det gjelder de unge, siden det nettopp er unge som omflokker Haider.

Valget viser at bare når nasjonale parti står fast på sin opposisjonspolitikk, og ikke kompromisser den bort for å tekkes etablerte partier for å få slippe til i regjeringssamarbeide, kan de vinne frem. Det var nemlig ikke alltid slik, og som dokumentert av førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen, ble FpÖs regjeringseventyr i 1999 etter valgseieren på 27 prosent i oppslutning samme år, ikke belønnet av østerrikske velgere ved det påfølgende parlamentsvalget i 2003. Ivarsflatens vitenskapelige artikkel skulle dessuten være obligatorisk lesning for FrP-politikere som ikke kan komme inn i regjeringskontorene hurtig nok, og som ikke vil nøle med å kaste over bord de deler av FrPs politikk som skaper mest motvilje hos Høyre, KrF og Venstre og FrPs innvandringspolitikk.

FPÖ-formann Strache leder sitt parti til nye høyder for hvert nye valg, med et pro-østerriksk budskap.

BzÖ er ansett for å være mindre innvandringskritisk enn FpÖ, likevel sånn at partiets toppkandidat i 2006 tok til orde for utvisning av 300 000 innvandrere som ikke ville integrere seg eller var arbeidsløse over lengre tid i Østerrike. BzÖ forsøkte seg ved partistiftelsen bare for noen få år siden å ha en mykere linje i innvandringspolitikken, men merket straks at dét var ikke det østerrikerne foretrakk, enda et pro-innvandringsparti, og betonte deretter hvilke deler av sin politikk som mer enn noe annet skjelnet partiet fra de etablerte partiene. Det var ikke partiets samferdseslspolitikk som gjorde utslaget(!)

BZÖ-topp Peter Westenthaler (t.v.) tok til orde for hjemsendelse av 300 000 innvandrere i Østerrike i 2006.

Frp ved veiskille

Hva kommer FrP bruke sin oppslutning til, om det så skulle gå mot et brakvalg ved stortingsvalget i 2009? Sikre seg ministerpostene til samferdselsministeren og finansministeren som bekles av Per Sandberg og Siv Jensen i en regjering? Dette er partiet som lenge etter at det kom frem at norske arbeidere nå utgjorde partiets desidert største velgergruppe, lanserte seg som Det nye arbeiderpatiet. Norske medier har selvsagt underrapportert FrPs unnlatelsessynder og fallit i innvandringspolitikken, bl.a. på de steder der FrP har kommet til makten. De som til nå har satt sin lit til FrP, vil snart få se FrPs sanne ansikt, om det ikke har vært en endring ved Siv Jensens overtagelse av partiformannsvervet etter Carl I. Hagen. Kun å ville gjøre ubetydelige, kosmetiske innstramninger i norsk asylpolitikk vil bli vurdert altfor tafatt av FrPs arbeidervelgere. FrP-politikere som elsker å gjenta at «FrP har siden 1980 ment sånn og sånn, og vi fikk rett», vil måtte bety at tar FrP-representanter sin egen politikk på alvor, er tiden forlengst moden for å bøte på skaden norske politikere har utsatt det norske samfunn for i en årrekke. Men så langt ser de i FrP ikke ut til å ha tenkt, når FrPs innstramninger kun vil være rettet mot f r em t i d i g e innvandringsbølger.

De nasjonale partienes fremgang i Østerrike er betegnende på en pågående trend i Europa. De som sterkest får føle konsekvensene av de etablerte partienes politikk, setter sin lit til nasjonale partier.

Selverklærte politiske eksperter er snare med å kalle det hele som protestvalg mot de etablerte partiene. For så vidt er dette riktig, men hva mer er, ser vi se klare tegn på at velgerne stemmer mer og mer i egenskap av å være europeer, dvs. som østerriker, og ikke kun basert på klassetilhørighet, type jobb, kjønn mv.

Mer om FrP:

Frp kapitulerer

Sex, løgn og videotape

Fremskrittspartiets utstillingsvindu

FrP infiltrert

Siv og Dante

Da Siv ble gutt